torsdag 4. juli 2013

helt typisk

Det er fortærende og kan også kalles dårlig planlegging...
Men hvert år, når løytnantshjertene sukker rundt hushjørnene, pionene rødmer og bøyer seg blygt mot bakken og salvie og klatreplanter strekker seg mot lys og rekkverk...
Hva gjør vi? Joda, vi reiser bort...






PS. Vi er alle mest komfortable med at dyret er i bånd når hun er ute. Laika er en fri sjel som gjerne løper en tur på egen hånd uten alltid å finne veien hjem. Dette kombinert med båndtvang som skal overholdes, gjør at vi alle slapper best av når hun er bundet. 
At hun insisterer på å ligge med båndet så stramt som mulig får stå for hennes egen regning...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar