le metro

Ok da, det er litt stas ( og ja, jeg er sikkert litt barnslig) men det er stas å bli stoppet på gaten i Paris av fransktalende kvinne som på rivende fransk spør om et-eller-annet. For ikke har man peiling, ikke skjønner man hva hun sier og ikke kan man bidra med noe som helst annet enn øh, eh, pardon-moi,eh, heh. MEN, man har ihvertfall unngått å se ut som en attgløyme fra de dype daler.
Nå skjer ikke dette undertegnede så veldig ofte. Men en måte å virke noe mindre fortapt på er følgende:

Lag en metroplan før dere går fra hotellet og husk den. Alternativt; skriv ned stikkord av typen grønn Mairie de Montreuil, bytte der&der til lilla, Le dauphine. Oppbevar lappen sammen med metrokortet og sjekk diskret at dere går i riktig retning.
Mye enklere enn å vifte med et kart i tide og utide og du kan holde fokus på vesker, reisefølge og franske sko dere måtte passere.

Vi byttet på å huske slik at den ene hadde ansvar for farge på metrolinje og den andre skulle huske endeholdeplass. Det gikk aldeles strålende. Bortsett fra den dagen den ene linja var stengt av sikkerhetshensyn...Da var mor mutt og ukonsentrert.