sjatteringer

Den spede begynnelse; blått ullstoff med påtegnet mønster, en broderiplansje og et assortert utvalg farget broderigarn.

Noen begynner innerst og jobber seg utover. Når jeg broderer sjattersøm jobber jeg innover. 

Og som dere ser, noen ganger sidelengs. Det er ikke alltid noen lettfattelig logikk. Noen ganger merker jeg at jeg er på ville veier, eller at svingen blir helt feil. Da kan jeg ta opp, eller begynne på et annet sted og satse på at alt blir bra til slutt.

Når jeg er sånn noenlunde ferdig med den ytterste fargen begynner jeg på neste.

Åja, du lurer på hva jeg mener med sånn noenlunde ferdig? Vel, altså,kremt, altså...Det skjer en gang i blant at jeg ikke er helt fornøyd med sjatteringene. Da syr jeg noen sting innimellom, for å få den glidende overgangen som er årsaken til navnet. Det fungerer aldeles glimrende, ingen ser det i ettertid og det er på alle mulige måter bedre enn å pille opp igjen et helt blad eller en hel blomst.

Nå kan jeg enten sy det innerste på kronbladene, eller jeg kan sy midtpartiet. På midtpartiet begynner jeg på midten. Da tilpasser jeg buen på sidene etterhvert. Hvis jeg begynner i den ene siden og syr meg bortover hender det at stingene blir liggende på skrå istedenfor å stå oppreist. Da får jeg lange sting på venstre side og korte på høyre ( eller omvendt). Det vil jeg ikke ha. 

Farge to på midtpartiet. Jeg syr først nederst mot den andre grønnfargen og så syr jeg ovenfra og ned, slik at det blir to rader med denne fargen. Og så syr jeg kontursting rundt det jeg kaller the muffin top.

Siste farge ut i denne runden er det fiolette innslaget innerst i kronbladene. Det er det beste av alt på denne liljen. Ikke bare fordi den begrenset av de andre fargene, men også fordi det er den siste...

Det som gjenstår er franske knuter inni the muffin top, og plattsøm med gulltråd inni midtpartiet. Jeg liker ikke flate franske knuter og noen gange blir gulltråden ekkel etter pressing. Så det gjør jeg helt til slutt. Altså, en annen dag.