sykurs og syglede

Alle damer vil så gjerne

vera vakre og moderne,

og til meg dei alle går 

sommar, vinter, haust og vår.

Somme vil ha kjolen vid,

somme stutt og somme sid

og eg måler tyet rett,

klipper, prøver, snøgt og rett

syr med stutte, jamne sting

mange vakre fine ting.

Vårens kurssesong går mot slutten, og planene for høsten tar form. 

Det blir bunadkurs og sykurs, et helgekurs i broderi og oppstart av prosjektet ungdommelig husflid.

Og hva angår sistnevnte, så har man slettes ikke blitt stormannsgal og krampekul deltaker altså. Prosjektet er for å beholde de som begynner å bli ørlite granne for store til å henge sammen med småungene og tove ullkuler og masseprodusere nøkkelringer. Ikke at det er noe galt i det,  bevares nei, men det er dette med å gå videre, fordype seg i teknikker og oppleve gleden ved stadig å lære noe nytt. 

Og vi voksne, vi trenger innspill fra ungdommen. Vi trenger deres hjelp for å holde husflid levende, spennende og kreativt. Så, dette blir spennende! 

Og diktet? Det ble forfattet av frøken Storlien en gang i urtiden. Omtrent på den tiden hvor man stille svettet over skråbåndene som levde sitt eget og særdeles opprørske liv langs forklekantene og strikkemaskene ble massert løs fra svette strikkepinner. 

Det ble nevnt på helgens sy et enkelt plagg- kurs at kurslærer ikke var noe naturtalent på barneskolens håndarbeidssal og ikke trivdes mer enn måtelig med skoledagens fastlagte oppgaver. Og kanskje er det derfor det er så viktig å la kursdeltakerne jobbe med noe de faktisk ønsker seg og å la de bli motivert av å sy noe de har lyst til å sy, istedenfor å la alle sy prøvelapp a, før de syr prøvelapp b og når de er ferdige kan vi, surprise surprise, sy prøvelapp c?