den verdslige mor

Vi vandret gjennom det lokale sentrum i går bevæpnet med fiolinkasse, håndveske og bibliotekbøker. Mette på kaffe og fornøyde med livet sveipet vi innom de viktige temaer her i livet; vinterferie, ansiktsmasker, hva man skal bli og hvorfor gutter oppfører seg som de gjør.

Små og store detaljer fra skoledagen ble referert og (antakelig ) utbrodert og mor merket at tankene skled litt hit og dit og ikke alltid holdt seg stramt til livets urettferdighet, hvorfor noen alltid må låne passer og linjal og hvorfor noen bruker mobilen heeeeele tiden mens andre ( les: fortelleren) oppfører seg ordentlig og etter forskriftene...

Tankene vandret over til middagsplaner, logistikk og hvem som skal gjøre hva til enhver tid. Men da Queenie fortalte at hun skulle holde foredrag for førsteklassingene fikk man flettet inn et spørsmål om tema ( man må jo vise at man følger med).

Svaret var overraskende nok Gucci.

Nå er ikke vi helt hekta på merketøy og designervesker, men et og annet har nok frøkna snappet opp. Likevel syntes mor at det å fortelle en gjeng seksåringer om italiensk luksus var i overkant ambisiøst så man fulgte opp med spørsmål om hvem som hadde funnet på dette glitrende temaet.

Det var læreren, som mente at dette var midt i blinken for de yngste på skolen.

Javel, tenkte mor, og fulgte opp med hva de andre skulle fortelle om. Og de skulle snakke om emner relatert til naturfag og samfunnsfag. 

Da fant man det betimelig å spørre hvorfor i all verden hun skulle snakke om Gucci?

Hvorpå barnet så storøyd på sin mor. 

For hun skulle overhodet ikke snakke om italiensk luksusdesign. Hun skulle snakke om luftskip.

Og hva hun mener om mors ekstremt verdslige vinkling...? jotakk. Hun var ikke imponert ettersom livet handler om mer enn bare vesker og sko vet du, mamma.

PS: det er veldig, veldig plagsomt det ekkoet/ den gjenklangen i vårt lokale parkeringshus altså...særlig midtvinters og med biler overalt. Alle antydninger om redusert hørsel blir møtt med minimalt engasjement.