lørdag 17. november 2012

Velegnet for barn?

For en tid tilbake stod det en artikkel i Aftenposten om at foreldregenerasjonen leser mye av det samme som de håpefulle.
Dette engasjerte Fruen veldig, ettersom vi ( eller undertegnede) synes det å lese det samme som barna er viktig og riktig for å gi økt leseglede. For om du har et barn som leser Pingles dagbok, Brødrene Løvehjerte eller noe annet så gir det mer flyt i samtalene om mor eller far eller begge har en viss innsikt i hva den håpefulle leser.
Ved å selv ha lest det barnet leser kan du få helt andre diskusjoner rundt boken, og du kan lettere kontrollere at barnet skjønner hva hun eller han leser. Du kan også få ganske interessante vinklinger ettersom barn ikke alltid leser og oppfatter saker og ting helt likt med oss voksne, grunnet erfaringsgrunnlag, referanser og rett og slett dette med livsvisdom.
Og selv om man med lett hjerte leser såkalte barne- og ungdomsbøker kan man jo lese skjønnlitteratur for voksne også? Det e rikke slik at om man, som Fruen, leser trilogien om Dødslekene og synes Harry Potter er fantastisk, stenger ute muligheten for å lese bøker skrevet for voksne.
Og forøvrig; det er en jungel av klebrige kjærlighetsromaner der ute for tiden, og ærlig talt - må alle bøker hoppe frem og tilbake i tid? Er det mer allmenndannende enn å lese om univers på siden av vårt eget?

Selv gikk man i barndommen ganske fritt i bokhyllene hjemme i Barndommens dal og leste det som så mest fristende ut. Og selv om mor ikke syntes E18 av Knut Faldbakken var noe barn i småskolen burde lese fikk man pløyd gjennom det grøvste i stille stunder.
Da Fruen leste boka igjen for noen år siden forstod man litt mer av hva de egentlig bedrev i teltet... og kan være enig med mor i at dette ikke er øverst på lista over anbefalt barnelektyre. På den andre siden - tiåringen ble superfascinert av den friheten, det å stikke av fra alt og bare spise søppelmat...
Med dette i bakhodet lar vi de søte små velge forholdsvis fritt, og vet også at det meste de leser lett kan toppes av små søk på YouTube og annet de sveiper innom på fjernsyn eller nett.

Men likevel, da vi på vår vei til frisøren passerte denne flotte standen utenfor en kiosk, kjente Fruen at den indre snerpa fikk fritt spillerom:


At Harry Hole var friskt presentert på hylla nedenfor synes man ikke er en formildende omstendighet.

Ville du pakket Fifty shades pent inn og gitt tenåringen den til jul?

10 kommentarer:

  1. Jeg vil anta at det er en kombinasjon gjort i ubetenksomhet. Jeg hadde sagt ifra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sa fra. Og fikk BLIKKET. Du vet, det man får fra en sprett i begynnelsen av tyveårene som defintivt ikke har barn og som synes slike vennlige innspill fra lett aldrende kvinner er utidig mas.

      Slett
  2. Litt drøyt vel den der.

    Første voksenbok jeg kan huske at jeg leste var Sangen om St. Croix, veldig spennende den gangen. Det var vel tenåringsgraviditet og framprovosert abort som var spenningselementet. Må innrømme at jeg ikke leser alle bøkene niåringen konsumerer nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, ja den leste jeg også!
      Og jeg leser heller ikke alt jentungen leser, men mye av det. Noe er liksom litt vel lettlest.

      Slett
  3. Absolutt IKKE til tenåringen! :-D Tror man skal være litt mer reflektert over egen seksualitet hvis/om man jafser over disse. Lest og lett fordøyd her altså, som små-pirrende lørdagsunderholdning for voksne damer. Men noe god litteratur er det altså ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har heller ikke inntrykk av at dette leses for den litterære kvaliteten...Og jeg kommer overhodet ikke til å anbefale disse bøkene til husets yngste. Det er enkelte bøker jeg synes de kan vente med som vi har i hus, de har jeg sortert pent ut av de mest tilgjengelige bokhyllene.

      Slett
  4. Eg veit at tenåringen min får desse til jul - av mormora si - på engelsk.
    No blir rett nok jenta 18 rett over nyttår, men likevel. Håpar ho vel å legge dei til side til ho har litt meir livserfaring.
    Forøvrig koste me oss veldig med å lese Harry Potter, Det gylne kompasset-serien og Twilight saman då dei kom. Det blir, som du seier, meir å prate om med dei håpefulle. Men S/M - æhhhh?

    SvarSlett
    Svar
    1. Frisk mormor!
      Har hun lest dem, og er klar for å svare på eventuelle spørsmål?

      Slett
  5. Fifty Shades er IKKE tenåringslitteratur. Vi snakker ikke antydningens kunst akkurat.
    Når det er sagt, leste jeg også alt jeg kom over da jeg var yngre/liten. Husker jeg leste franske krimbøker om Maigret. Hva jeg fikk ut av det, aner jeg ikke.

    Ellers er jeg helt enig i at å lese det barna leser - OG følge med på hva de spiller og ser på tv og film, er superviktig. Uansett. Samtaler, referansepunkter. Og å være voksen for å rett og slett følge med og passe på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg er helt enig. Dette er ikke noe barn skal lese.
      Jeg ville vel aldri gitt disse bøkene til noen uavhengig av alder, de som vil lese får kjøpe dem selv.

      Slett