Sy bunaden din selv?

Vi skal ikke gå så langt tilbake i tid før det var relativt vanlig at bunader ble brodert og montert av kvinner i nærmiljøet. De fleste bygdene hadde en eller to flinke skjortesyersker, og tanken på å gjøre business av dette ved å sende stoff og garn rundt halve jordkloden hadde fremdeles ikke streifet de mer økonomiske i bransjen.
Nå blir det stadig færre av disse kvinnene, og stadig flere halvferdige bunader som krysser ekvator.
Noen mener dette er en naturlig utvikling ettersom det er en "kjensgjerning" at bunadsøm er lite lønnsomt, vanskelig og tidkrevende.
Dette innlegget skal ikke handle om hvorvidt dette er riktig eller galt, det blir med jevne mellomrom omtalt her, men om hvordan mange som ønsker å sy selv blir møtt av forhandlere.

Den siste tiden har det kommet henvendelser fra personer som ønsker å gå på kurs og fra personer som ønsker konsulenttimer. Og siden jeg er av de som mener bunader skal syes i Norge, kimonoer i Japan og hula-hula-skjørt på Hawaii er jeg selvsagt positiv til alle som ønsker å sy selv. Men så dukker problemet opp ; materialpakker.
Og mange, eller kanskje de fleste, forhandlere er utrolig hyggelige, hjelpsomme og engasjerte. De sender med gode broderiplansjer, finfine forklaringer på hvordan alt skal syes og de svarer tålmodig på spørsmål om både det ene og det andre. For det er faktisk slik at man ikke alltid klarer å tenke seg til om en smal rød kant er 3, 5 eller 7 millimeter. Og det er ikke alltid slik at legg opp stakken til riktig lengde gir mening for den som ikke omgir seg med akkurat denne typen bunad til daglig.
Da er det trygt og godt for kurslærer, kursdeltaker og fremtidig bruker at man kan ta denne telefonen og få svar istedenfor å bli fylt av hat og frustrasjon og bare sveive i vei på gefühlen.

Men så har vi de andre, som heldigvis er i fåtall men som ødelegger motivasjon, glede, fremdrift og i verste fall det ferdige produkt.
For det er forstemmende å stå med et skjortebroderi der mønsteret er så skakt tegnet på at broderiforklaring ikke kan følges.
Det er nitrist å få en materialpakke som inneholder alt unntatt mønster, og der forhandler blånekter å gi ut mønster slik at livet kan klippes, med den enkle begrunnelse at nei, da får hun vente til vi setter opp kurs selv. Dette kan effektivt ta fra en mor gleden ved å sy til neste års konfirmant.
En mann som ønsker å sy bunad til seg selv, men som at diffuse årsaker ikke får kjøpt hverken mønster eller forklaring på montering kan ende opp med en helt annen bunad enn den han egentlig ville ha.
Og noen av disse menneskene gir opp. De innser at kampen for å få fatt i en fullgod pakke som inneholder stoff, tråd, mønster ( eller ferdig klippede deler) og sømforklaring er for omfattende til at det er verdt det.
Ikke sjelden ender disse forsøkene på å kjøpe materialer med at kurslæreren/konsulenten ringer land og strand rundt for å oppspore de nødvendige hjelpemidler. Og ikke sjelden hender det at kurslærer/konsulent blir lettere ufin i telefonen. For det er ikke slik at alle som ber om materialpakke og som ikke bor i akkurat den grenda, dalen, bygda som bunaden stammer fra automatisk har tenkt å starte kopiering og produksjon i stor skala i utlandet. Det finnes mennesker som vil ha bunad fra stedet slekta kommer fra, og det finnes mennesker som heller tar en telefon enn å busse i åtte timer hver vei for å ta tre mål og returnere med 0.7 meter rød ull og 2,4 meter svart ull på neste buss.

I likhet med forhandlerne er nemlig også de fleste kundene ærlige og redelige mennesker, og om de sier de skal sy til seg selv eller datteren/sønnen/mannen så er sjansen stor for at dette stemmer.
Tror dere virkelig at disse kundene som ikke vinner fram med sine ønsker om å få god hjelp til å sy selv kommer tilbake for å kjøpe ferdige bunader hos dere? Eller har tanken streifet dere; at noen av disse er så lei av kverulanter at de likegodt handler utenlandsk produksjon?

Kan dere ikke heller applaudere vilt og uhemmet! Legg til rette for at folk syr selv og bidra til å gi kunden et godt forhold til bunaden ved å gi dem det de trenger av plansjer, mønster, lokal know-how og alt annet. Send med perler, knapper, trådsneller, for og det som trengs og etabler gode kundeforhold slik at vi får lyst til å komme tilbake igjen og igjen.


Toget for å bevare bunadproduksjonen helt og fullt i Norge er for lengst kjørt. Men om det blir bittelitt enklere å sy selv kan vi kanskje demme opp for noe av produksjonen utenlands?