om en fin fyr

-Tenk deg å være fem år, stå utenfor butikken i barndommens dal, ha på deg hvite tresko med blanke nagler etter Københavnkusinen, kjenne sola i nakken og kunne stikke din lille hånd inn i en stor, trygg hånd og smektende si;
- Du paaaapa, det er noe jeg har så lyst på
og så, lynfort:
- men jeg får det vel ikke.

Og svaret fra høyt over hodet;
- hva er det da?
- Et Donaldblad
- jaja, vi får se

Og så gikk vi inn ( og kom ut igjen med handel og Donald...)

Og tenk deg to søstre som vant med at mor leste høyt hver kveld, som skulle leses for av far.
Og den eldste sa til den minste;
- spør om han vil lese De tolv villsvanene. Den er så lang at mamma alltid deler den opp på to kvelder.

Og kort tid etter i sofaen, en far med en datter på hver side, oppslukt av H.C. Andersens eventyrverden.


Det er mange år siden Donaldbladene stod på ønskelista og omtrent like lenge siden høytlesning stod på timeplanen. Nå snakker vi om bøker vi har lest, bøker vi bør lese.
Og veldig mye annet.

Han er en mann av få ord. Men man trenger ikke alltid slå på stortromma og lire av seg adjektiv etter adjektiv for å vise kjærlighet og omtanke.
For en måned siden var han på slakting og merket omtrent 300 kalver.

Og i dag fyller han 86 år, fine pappaen min