høststrikk

Ok, ok, tanken var god og aktverdig og aldeles uten egennyttige baktanker. Da Mor i Barndommens dal ønsket å finne en broderiforretning i Amsterdam saumfarte Fruen nettet og fant ut at De Afstap  måtte være stedet å gå ettersom de kunne friste med både lekkert strikkegarn, fine broderigarn og tellelin i flere farger enn hvit og offwhite. 

De søte små var innforstått med at mormor har et broderiprosjekt som gjerne skal settes ut i livet og at mor bare var med som konsulent.

Men hvem kom ut av butikken med to poser? Med garn, garn og garn, tellelin og strikkepinner?

I slike situasjoner hvor troverdigheten er lik null og man er avslørt som en garnoman med dårlig skjulte hensikter er det bare en ting å gjøre:

Strikke til den man deler rom med, og helst begynne arbeidet samme kveld...

Og helt til slutt, fy søren så mye fint Rowangarn det finnes...En gang i fremtiden skal Fruen finne fabrikkutsalget deres og hamstre. For det må jo finnes, et eller annet sted i England? Et ikke så veldig lite lokale, smekkfullt av tweedgarn, silke og mohair? Små bunter og nøster som ligger der i billigkurvene sine og roper sårt for å få bli med meg hjem?

 (Typisk situasjon hvor man ikke flyr med billigselskap med nulltoleranse på koffert med overvekt.)