Perlesporten

Det kan være en risikosport å holde kurs i generell bunadsøm, for plutselig ender man opp med å undervise i noe man ikke behersker 110%. Løsningen er å ligge omtrent en uke foran eleven, og å være åpen om at dette ikke er noe man er helt stø på og derfor ikke kan foregripe begivenhetenes gang så veldig.
Eller, man kan komme borti noe man har gjort for en stund siden og ikke husker helt. Samme prosedyre gjelder da. Derfor har Fruen hatt en hyggestund med perler og tynne nåler i dag.

Og så er det jo kjekt at man på prøvelapper ikke alltid må holde seg til de foreskrevne materialer.
Det kan jo hende Fanabunaden kunne blitt innovativ og fjongesen med orange perlebånd, men mest sannsynlig går vi for originalen neste kurskveld og lager hvite perlebånd.


Det skal heller ikke legges skjul på følgende:
Fruen vil gjerne fremstå som en klippe. Da er det mer behagelig å knote fra seg på egen systue enn å sitte og febrilsk strø perler om seg med et par-tre kursdeltakere ringside.