Fruen kan godt klemme på de søte små. Eller, forresten, det kan man ikke ettersom enkelte er i en livsfase der mors klemmer er noe av det grusomste man kan utsettes for.
Fruen kan godt klemme på Høvdingen, på foreldre, og selvsagt på den lille lystige.
Fruen kan også godt klemme på gode venninner hvis det er behov for dette.
Men ellers? Nei, man er rett og slett ikke av den klemmende typen. Og når folk treffes, på kurs, på møter og ved andre anledninger der man sees igjen så kjenner Fruen seg som en tung og traust trestokk som overhodet ikke kan tenke seg å dele ut klemmer og koser i hytt og gevær. En ting er å klappe litt på folk, nappe en småjente i fletta eller bare være blid.
Men klemme?
Ikke fordi man ikke liker folk, men det blir så tett.
Det finnes dager der Fruen har intimsone som en moskus. For det er noe av det vi lærte på årets moskussafari; de har en intimsone på seksti meter. Det er mye, og innbyr virkelig ikke til klapping.
Hva med deg? Klemmer du? Eller har du også moskusdager?
Jeg er som deg. Ingen klemmer.
SvarSlettÅh. Aldri? Ingen klemmer? Huffamej.
SlettBare pass dere, både Fruen og Pia - for jeg skal love dere at om jeg noen gang får anledningen å møte dere i lys, levende live, så skal jeg kaste meg over dere og klemme så hardt, klamt og lenge som jeg bare gidder!
Gleder meg allerede!
jammen jeg kjenner jo deg! Og jeg e rikke moskus alle dager. Det er all denne umotiverte klemmingen jeg blir litt svett av, da føler jeg meg som kjekke-Jens da han var i selskap hos Trond Giske...
SlettShabert med klemming her og. Eller, de jeg liker kan få, men syns det var grusomt når jeg slutta i gamlejobben og de jeg ikke kom spesielt godt overens med plutselig skulle klemme.. Kleint og fælt.
SvarSlettStjerneeksempel på klamme klemmer!
SlettJeg er en selektiv klemmer. Noen føler jeg mer for å gi eller få en klem av, enn andre. Klemmer absolutt ikke folk jeg ikke kjenner.
SvarSlettForventede "tvangsklemmer" er det verste jeg vet. "Slik gjør vi her"-liksom. Og er vel egentlig en moskus jeg også, spesielt til personer utenfor nærmeste familie. Jeg har en sone rundt meg jeg ikke ønsker at noen skal trå over, liker ikke berøring i tide og utide. Klemmer kommer når det kjennes naturlig.
Enig. Det er jo ikke det at jeg aldri klemmer, men jeg vil ikke klemme fordi "jeg må".
Sletter både klemmer ...og moskus...
SvarSlettKlemmer ikke. Punktum. Veldig slitsomt med han x-svogeren fra Portugal, men det er heldigvis historie. Tror de fleste er som oss.
SvarSlettHmmm, dette kjenner jeg at jeg kan høre litt mer om! Selvsagt får jeg tvangsbilder på netthinna av klemmende strandløve med åpen skjorte...
SlettSelektiv klemmer, men har definitivt moskusdager!
SvarSlettpermanent moskus. Eller, moskus med permanent.
SvarSlettIngen klemmer nei. Har ikke fordommer mot klemmere heller, det er sikkert veldig hyggelig når to klemmere møtes :-) Bare de ikke klemmer på meg... Noen voksne klemmere synes heldigvis å ha en god porsjon sosial intelligens og ser an målgruppen før de går i gang. Så kan jeg være moskus i fred, bare jeg passer på å se reservert nok ut.
SvarSlettSå godt å se at vi er flere moskuser! Jeg antar forøvrig at moskusen ikke har en konstant intimsone på seksti meter, men at de ser motparten an. Ellers ville det blitt tynt med moskus her i verden...Så kanskje de er som oss, vurderer hvem de skal slippe innpå seg?
SvarSlettVeldig selektiv. Styrer det effektivt ved å være rask med å rekke ut handa for et helt greit håndtrykk.
SvarSlettGod løsning. En utstrakt hånd kan være løsningen på så mye!
SlettTror det må være bøverdølen i deg. Mange moskuser der!
SvarSlettSvært mange! Og jo lenger opp i dalen man kommer jo flere er det...i sannhet et mirakel at de ikke er helt utryddet.
SvarSlettJeg klemmer i vei. Ikke alltid. Men nesten. Jeg har mange venner fra forskjellige verdensdeler. Og jeg blir aldri vant til sånn klem-klem; én luft-klem, sammen med et løst smask på hvert kinn. Jeg klemmer skikkelig én klem. Og jeg synes det er så koselig! :)
SvarSlett