hytteferie

Gamle minner, nye minner. Gamle stier, nye stier...

Vi var i tvil om vi skulle overta hytta. Ikke fordi vi ikke ville men rett og slett fordi det er noe med lån og økonomi som også spiller inn i helhetsvurderingen.

Nå er vi i vår andre sommer som hytteiere, fremdeles i godt samarbeid med en bank som heldigvis ikke ønsker å benytte seg av sitt delvise eierskap til hytte i et av Norges vakreste fjellområder. Og vi nyter det. Lange dager, sene kvelder. God tid uten fjernsyn og med slarkete nett.
Tid til å lese bøker, gå på fisketurer, bake i svartovn, spikke, klaske mygg, prøve utedusjen, planlegge mulige utbedringer og være sammen.
Tilhørigheten til Barndommens dal er en viktig del av livet, og slik Høvdingen gir  sine barndomsminner videre til de søte små gjør Fruen det samme. Og de får skape sine egne minner, som de kanskje kan gi videre til neste generasjon.

Det er ingen fin, flott og fancy hytte. Det er ingen dyre pledd lekkert dandert, ingen nøye komponert bokhylle og ingen stormlykter fra kul designer. Heldigvis.
Hytta er for å bruke, for avslapning og den er et glimrende utgangspunkt for fine turer og besøk.
Det trenger ikke alltid være så luksuriøst og oppdatert. Og selv om de søte små innimellom savner fasiliteter som skylle-ned-do, muligheten til å se film på regnværsdager og påfyll av rene klær så ser de også hvor godt det er å ha det stille.  Og det er noe vi ønsker å gi dem; vissheten om at lykke ikke kan kjøpes for penger eller ligger i statussymbol og saueskinn foran sengene.