- Pølser som har overvintret ute fremdeles ser ut som pølser, men de smaker litt annerledes
- Trekkfugler burde skifte navn til frekkfugler. Ihvertfall når de mellomlander på min plen.
- Deodoranter som lukter ille på mannfolk lukter like ille på meg.
- Snutemerkene blir ikke borte om vinteren, de synes bare ikke så godt når det aldri er ordentlig sol.
Men det som stresser meg mest, er at matmor har tatt blodprøver og skal sjekkes for mulig hundeallergi. Det legger en demper på livsgleden hos noen og enhver og derfor bruker jeg veldig, veldig, veldig mye tid på å gnikke meg tett inntil og være kjærlig og nyttig slik at hun skal bli ekstra blank i øynene og tett i hals og hode og angre dypt og inderlig på alle ukvemsord hun har latt regne over mine flate ører. Og vet dere, jeg tror det virker. For etter at hun fikk mistanke om at det er en sammenheng mellom allergisymptomer og min blotte tilstedeværelse så har hun vært så myk at jeg omtrent kunne smurt henne oppover veggene. Jepp. Jo mer jeg tenker på det jo sikrere er jeg på at dette bare er en serie uheldige bihulebetennelser, forkjølelse og mascara som har gått ut på dato. Ikke snakk om at det er meg og pelsen min hun snøfter og snyter av.
mld. fra Tommy the Poodle:
SvarSlettHallo babis... matmor har ikke pelsallergi, hun fotvarmeren min lider av pollenallergi og for første gang på mange år har hun måtte ty til farmakologiens trøst i 2 uker allerede... Dette blir visst en slitsom vår for meg og henne... Jeg vil ut og jage fugler, snuse fram gamle gleder og ligge i sola. Matmor derimot tar fars lommetørkle og går til sengs mens hun krysser beina og nyser.... Fatt mot min Russell-jente, da står hainn nok av denna gangen også.