stø kurs?

Det er fremdeles noen uker til vårens kurssesong starter...Og godt er det, for litt må jo planlegges. For eksempel bør Fruen ha en par-tre fengende modeller av pc-vesker og kanskje sy opp noen enkle plagg?
Bunader er det jevn tilgang på både morgen og kveld, så det krever ikke så stor planlegging. Dessuten har man bøker og monteringsanvisninger, og det er viktigere enn modeller. Bortsett fra akkurat i dette tilfellet da. Men akkurat her er det kanskje mer det å klippe 24 liv, med for, som er det kjedeligste og ikke selve planleggingen.
I løpet av våren fullføres bunadkurs nummer tyve...Hvem skulle trodd det for noen år siden, da Fruen stod  foran seks lærevillige damer som skulle innvies i diverse bunadfinesser. Så skjelvende redd var man for å ikke strekke til, ikke kunne nok, at man ventet til siste kurskveld med å fortelle hvor fersk man var som lærer. For oppdratt som man er til å ikke stikke seg fram så var det en lang vei å gå til å si ja takk, jeg kan holde kurs. Tross alt visste man da om både den ene og den andre som sikkert også kunne holde kurs, og kanskje de syntes Fruen var brautende og frekk som tok på seg slike jobber?
Etter hvert har det blitt mer undervisning, som lærervikar, på sommeruker for barn og litt sånn-hobbyaktig her hjemme. Og det er morsomt! Det å stå foran en forsamling motiverte mennesker og formidle fag, avmystifisere symaskiner og prøve å oppmuntre til skaperglede og mestring er morsomt og utviklende.
Ja, det er faktisk så spennende at man til tross for særdeles bombastiske utsagn om å aldri ende opp som pedagog vurderer å ta faglærerutdannelse...
Men da man i går kom hjem fra vikartimer og fortalte om en aldeles overveldende tilbakemelding fra en av elevene kikket de søte små på sin mor og nevnte noe i retning av at du er tross alt bare vikar, hun blander deg nok med en annen og blidere lærer.