bunadliv og dongeri?

Burde vi vært mer gavmilde? Lekt litt mer med farger og snitt og sett hvordan de vel innarbeidede motivene vi kjenner fra bunadene fungerer i andre kvaliteter?
Er det mulig at det å brodere en detalj fra en bunad, i andre farger enn "de fastsatte" og montere dette inn i en sofapute slettes ikke ødelegger faget og fremtiden? Er det mulig at det heller gjør broderingen mer fristende for flere?

Og, er det mulig å få en klasse med tolv jenter til å sy et håndsydd bunadliv, med spilesøm og prikkesting? Kan de sy et liv med skjøter og legg, med holdning over bysten og snøring foran og så bruke dette til skjørt eller jeans?

Og kan man, som faglært bunadtilvirker med sterkt engasjement for å bevare faget synes at dette ikke bare er ok, men faktisk også utrolig spennende og utviklende?

Fruen håper det, for dette er morsomt! Det har vært litt jamring over stive stoff og uvant fasong. Men de skjønner det, de lar seg begeistre over håndsømmens muligheter og stillheten som senker seg når maskinene slås av. Og selv om det ikke vil bli tolv nye svenner i faget, eller ivrige brodøser av disse ungjentene så lærer de litt mer om et fag de ifølge læreplanen skal stifte kjennskap til. Og Fruen får en viktig påminnelse om hvor viktig det er å noen ganger ta en liten avstikker utenfor den brede vei og tenke litt annerledes.