lørdag 15. oktober 2011
om motivasjon
Det vil sikkert alltid være perioder hvor man lurer på hvor smarte de egentlig var, de valgene man har tatt. Om man kanskje hadde vært lykkeligere i en helt annen jobb og et helt annet miljø. Man kan ta seg selv i å surfe nettet planløst i jakten på etterutdannelser, ledige stillinger og andre forlokkende muligheter.
Man kan se på bunadene som henger på vent og mest av alt ha lyst til å klippe de i småbiter og ente gi dem til småfugler som kan bygge rede av myke stoffbiter eller donere dem til et quiltelag som sikkert kunne laget spennende lappetepper.
Man kan drømme om fast inntekt, kolleger og et utviklende arbeidsmiljø.
Og så snur det, enda en gang, og livet er atter verdt å leve i sin nåværende form. Jobben er hyggelig igjen, stoffbitene er medgjørlige og ender som bunader og sting etter sting ender opp som broderi.
Akkurat hva som tipper vektskåla i den ene eller den andre retningen er ikke alltid lett å forstå. Kanskje er det nok at en kunde er superhyggelig, at man plutselig får et uventet jobb, at det åpner seg en mulighet for bittelitt etterutdanning eller rett og slett bare det at livet er slik, noen grådager og noen fargerike dager.
Men også på grådager må det jobbes, og da tyr Fruen til det gamle knepet å skrive lister. Lister der hver minste detalj er ført opp. Så kan man krysse av trådhemper, knapphull, opplegg og farger i et broderi og så ser det plutselig ut som om man jobber likevel.
Hvis det hjelper på tunge dager (selv om jeg hadde likt å se at fuglene bygger reir av oppklipte bunader) så misunner jeg deg friheten i å ha hobbyen som jobb.
SvarSlettSøndagsklem :)