Man husker tilbake til barndommens julebukkerier. Vi fikk hver vår nyvaskede strømpe tredd over hodet, fortrinnvis utenpå brillene som det dermed ble umulig å fjerne dugg fra når vi kom inn i oppvarmede stuer.
Vi ble lett sminket med vannfarger som luktet lunkent og iført diverse klesplagg ble vi sendt ut på tokt.
Langs brøytekanter og gjennom snøfonner trasket vi i blåkalde minusgrader. Vi vandret med håp om twistbiter som vi skulle få servert i døråpningen.
Men alle steder ble vi bedt inn, og alle steder var det masse folk vi knapt nok så gjennom strømpebukser og nedduggede brilleglass. Det føltes som om alle de voksne var mye gladere enn det de var til vanlig, noe man som voksen kanskje ville definert som løsere i snippen, men det skjønte vi ikke da. Og alle skulle gjette hvem alle var, og alle skulle mates gjennom strømpebuksedekkede munner.
Og så gikk vi hjem og var glade og lettede, litt fordi vi turte gå og mest fordi det var et år til neste gang.
Og nå i kveld, når man iført småsko har fulgt to små vampyrer rundt i nabolaget, skjønner man jo på en måte hvorfor det er mer attraktivt å gå i snøfrie oktober enn i blåkalde desember.
Dessuten; hvem ville tatt sjansen på å forlate huset med en nylonstrømpebukse over hodet nåtildags?
men nå er det nok Halloween. Nå er det tid for et bittelite glass hallo-vin.
Nylonstrømpe over hue som det mates gjennom??! Hvor kommer du egentlig fra? Ho ho ho. Julebukk er koselig. Trollet fikk gå knask eller knep mot lovnad om at hun også skal gå julebukk. :-) Og siden jeg fulgte de håpefulle rundt i kveld, får en annen foreldre fyse hekken av seg desember. Smart hva?
SvarSlett