Vi har ventet og lengtet i mange år, men endelig er ventetiden over og om seks uker kommer det en storsjarmør fra Kina. Ikke for å bo hos oss, men for å få et godt hjem hos foreldre og storesøster som har ventet tålmodig i altfor mange år.
Vi har spurt, oss selv og de, om hvorfor det trenger ta så umenneskelig lang tid?
Men når man sitter der med et bilde av, ikke et barn, men selve Barnet, da skjønner man jo at dette er det vi alle har ventet på - akkurat denne gutten.
Det er en glede og ikke minst, en ære, å få lov å være gudmor for et slikt mirakel. Fruen er klar, og planlegger strikking i stor skala ettersom det ikke blir behov for brodert bunad til dette barnet...
Ååååå... gratulerer så mye.
SvarSlett*snufs og rørt*
Gratulerer!! :-)
SvarSlettÅh. nå begynte jeg å gråte litt! Gratulerer som tobarnsmamma! Og lykke til med følelser og pakking og reising de neste seks ukene. <3
SvarSlettNei, nå misforsto jeg, hehe... Men gratulerer som gudmor til et nytt barn! Og lykke til med følelser og med støtte til foreldrene ;).
SvarSlettGratulerer så mye kjære fur Storlien!
SvarSlettOi, så utrolig bra! Gleder meg med dere alle:-) Gratulerer!
SvarSlettGratulerer på dine venners vegne! Jeg kjenner den vordende pappaen fra ungdomsårene: Fra nabokommuner - og da fester man gjerne mye sammen i perioder.
SvarSlettJeg har en kjær venninne som ifjor gav opp hele ventinga, etter 3 år. De fikk beskjed om at det ville ta ytterligere 4 år...Og da bestemte de at de ikke ønsket å vente så lenge. Men papirene i Kina var ikke brent.... Så for en uke siden fikk de tlf om at de får tildelt barn om 6 uker................ Så fra å være helt fraværende og ikke i ventemodus - til å få søsken til gutten på 10 uker fra telefonen kom. Gave!