onsdag 14. september 2011

aldri, aldri stur

Det kom aldri noen oppfølger om Pippi Langstrømpe som voksen så hvorvidt krummelurepillene hjalp slik at hun ei ble stur, det får vi ikke vite. Mest sannsynlig ble hun aldri av de mest sturete, eller hva tror dere?
Selv har man fylt førti, for lengst sluttet å farge håret og innsett at man helt klart er i divisjonen voksen, men likevel; hvor voksen skal man bli?
Ihvertfall ikke så voksen at man slutter å:
1. Nyte ensomme bilturer med Kizz på fullt drønn gjennom bilen.
For intet ondt skal sies om lydbøker og gode samtaler, men noen ganger må man rulle ned vinduene og føle seg ung.
2. Fnise pubertalt eller le hysterisk av merkelige skriverier i avisa eller underlige statusoppdateringer på facebook.
For det er mye som kan feiltolkes på gode dager eller i godt selskap
3. Tro at bikkja forstår alt man sier.
Ved nærmere ettertanke; dette vil muligens forsterke seg med årene?
4. Håpe at det skal skje noe storartet morsomt rundt neste sving i veien.
Optimismen er en god følgesvenn, dagdrømmene likeså
5. Følge halvhjertet med på fordummende såpeserier på fjernsynet.
Nei, nei selvsagt trenger man ikke følge med på dette, men polerte leger og politikvinner med stiletter på skoene istedenfor i hendene har en magisk tiltrekningskraft når det lir utpå kvelden.
6. Tro at en  ny øyenskygge gir glød til hele ansiktet.
Vi vil jo så gjerne være unge og freshe, vil vi ikke? Og så lett det er å la seg friste foran disse høyglansede disker...
7. Kjenne gleden over en ny veske som lukter lær og har sklidd ubemerket gjennom tollen.
Det er mange lange år siden alt ble transportert i lommer og skolesekk. Nye vesker er glede, og en følelse av totalt unødvendig luksus som ihvertfall ikke Fruen har noe ønske om å vokse fra.
8. Surfe nettet etter billigbillige flybilletter og drømme om italienske piazzaer og franske boulevarder.
Ohlala, c´est la vie, la dolce vita.
9. Tro at et par nye sko høyner livskvaliteten proporsjonalt med prisen.
Gleden over å trippe ut av huset med blanke og høyhælte sko vil kanskje dempe seg om noen tiår. Men inntil videre nyter man det noen kaller ufornuftige sko, og avventer alderdommens potensielle lykkerus over praktisk og behagelig fottøy.
10. Kjøpe klær på loppis som blir akkurat passe hvis det bare forsvinner en bitteliten kilo her eller der...
Optimisme, er det det samme som ungdommelig pågangsmot?

Hva tenker dere, hva bør man aldri vokse fra?
Og forresten, hva med gleden over å sykle gjennom vanndammer, smugspise kakedeig eller ha fnisende vinkvelder med venninner? Slutter man med det noen gang?


Hun skulle kommet i månedskiftet oktober-november. Men fredag kom Pippa som en gledelig overraskelse etter å ha sklidd ubemerket gjennom tollen. Nesten så man kunne kjøpt en veske til for de pengene...

4 kommentarer:

  1. Skriver under på disse punktene.
    Fine, fine Pippa. ☺

    SvarSlett
  2. He he, kjenner meg igjen...Satt på foreldremøte forrige uke og holdt på å begynne å le hysterisk av noe jeg plutselig hørte. Måtte bare anstrenge meg for å holde meg rolig og alvorlig.

    SvarSlett
  3. Fiiiin Pippa!!
    ...Må også ta med den uiomtståelige trangen til å tråkke i stykker isen som har lagt seg på sølepyttene en tidlig høstmorgen:)
    Netty

    SvarSlett
  4. Elisabeth: Pippa likte seg i Amsterdam!
    Pia: Og ikke få øyekontakt med andre som også sliter med å holde maska...
    Netty: Gleder meg til kalde morgener!

    SvarSlett