uoppdragen unge søkes!

Vi sier selvsagt ja takk til høflige, veloppdragne barn som hører på sine foreldre og gjør som de blir bedt om. Vi kroer oss av stolthet når andre roser våre barn, eller når de oppfører seg eksemplarisk ( de gangene det skjer...)
Og selvsagt er det en glede å ha barn på besøk som spiser det de får servert, svarer når de blir snakket til, rydder etter seg og tar av lua når de sitter til bords. Det siste er muligens gammeldags, men her i huset inntas ingen måltider med hodeplagg.
Men søndag ettermiddag, da Fruen var på biltur i et av de områder som fremdeles er en hvit flekk i Statens kartbok for fylket, da savnet man å treffe en litt mindre høflig unge.
For det ble etterhvert ganske klart at man var på ville skogsveier, og at idyllisk hytte ved sjøen ikke befant seg bak neste sving. Problemet var at de eneste man møtte langs veiene, var syklende barn.
Og hva gjør syklende, høflige barn når ukjent bil slakker av og kjører opp på siden? Jjoda - de stikker av. Fortere enn svint.
Akkurat som vi har lært dem fordi man aldri vet hva eller hvem som befinner seg i bilen.
Så der kjørte man rundt, prøvde ymse stikkveier, tok noen svinger som enkelte i familien ikke ville godkjent og jaktet på
a. riktig hytte
b. en uhøflig unge
c. en pensjonist på søndagstur

Heldigvis dukket alternativ c opp, med hund. Og veien ble forklart, detaljert, og avsluttet med følgende spørsmål: hva gjør du  egentlig her, når du skal dit?
Jo du, tenkte Fruen. Om en av de syv syklende ungene jeg har passert hadde vært litt mindre veloppdragen hadde jeg sittet ved nevnte hytte for lenge siden og nytt mine reker og min Farris.