lørdag 4. juni 2011

hva om?


Hvordan livet blir, består av både valg og tilfeldigheter. Av dette kan store gleder og lykke oppstå, men det kan også føre til sorg og savn.
Noen ganger tenker Fruen på hvordan livet hadde blitt om man på en interrailtur i 1988 ikke hadde kjøpt akkurat den rosa t-skjorten fra Think Pink. Ikke fordi den ikke var fin, men fordi lappen inni hadde en fristende tekst om Yosemite National Park. En nasjonalpark vi aldri hadde hørt om, men som vi øyeblikkelig lovet oss selv å reise til en gang i fremtiden.
Og man tenker på hvorfor man ikke maste mer på å ha et junibryllup i 1995, et Sankt Hansbryllup med smil og glede og vårblomster i buketten. Et bryllup som ville fått Storesøster til å reise tidligere hjem fra studieåret i USA for å hjelpe til med planlegging.

For hadde livet vært annerledes da?
Eller ville Storesøster helt på egen hånd funnet ut om denne nasjonalparken med de vakre fjellsidene og de spektakulære fossefallene og reist dit likevel? Og om bryllupet skulle stått i juni, ville hun bare fremskyndet rundreisen i USA?
Eller ville den 4.juni vært en helt vanlig dag, og ikke dagen da Storesøster døde?

PS: Takk for gode kommentarer! jeg synes det er viktig å riktig å slippe savnet til når jeg føler det passer seg. Hun er med meg på godt og vondt.

6 kommentarer:

  1. oj. Det er slike tanker man aldri kommer unna når det forferdelige har skjedd. Men så må man la det være også. Da jeg mistet en av mine beste venninner i tsunamien mente mange at flere kunne overlevd dersom tsunami-varsel hadde blitt sendt. Og det er så vondt å tenke på alt som KUNNE VÆRT ANNERLEDES.Viss bare og dersom ... Og så må man komme tilbake til seg selv og tenke at ...NEI, det ble ikke slik. Takk for at du deler, det gir meg også muligheten for en stund med ettertanke. ALT GODT til deg, gode tanker er herved sendt.

    SvarSlett
  2. Søsteren din ville i hvert fall helt sikkert blitt rørt om hun kunne lese hvordan du skriver om henne. Det lyser av kjærlighet.

    SvarSlett
  3. Jeg har i hele dag tenkt på familien til gutten som uheldgvis var på skinnegangen her i nærheten da godstoget kom.

    Etter en stund går livet videre, men det kan aldri bli det samme.

    Imponert over hvordan du klarer å formulere din historie og sorg så bra.

    SvarSlett
  4. Mange tanker, mangeønskerom at ting skulle vært gjort annerledes...

    Varme klemmer

    SvarSlett
  5. Varm klem fra meg også, litt forsinket, som vanlig :-)

    SvarSlett