om barn i bunad

Særlig at jeg går i bunad altså. Tror du jeg vil se ut som en nisse?
Og dermed var en fase over, og vi møter 17.mai med en dresskledd sønn og en bunadkledd datter. De søte små har vært bunadbrukere siden de var helt små, men årene går og meningene rår. Og da er det ikke alltid det mor mener som teller mest...
Selvsagt har man en viss egeninteresse i å kle avkommet i hjemmesydd bunad, ettersom man innbiller seg at egne, blide og bunadkledde barn er å regne som god markedsføring. men vil de ikke får de slippe. Bunadbruk skal være gledelig og lystbetont, og håpet er selvsagt at sønnen vil snu når han når skjels år og alder. Det vet han forresten. Han vet inderlig godt at mor står klar med målbånd og mobil når og hvis han ombestemmer seg. For to år siden ombestemte han seg lovlig sent. For å glede sin mor ytret han bunadønske 14.mai. Den var penere utenpå enn inni ( men trådstumper og lignende ble pent klippet av 18.mai).
Men apropos dette med bunadkledde barn...Det finnes et vell av alternativ, flere butikkjeder tilbyr sine bunadvarianter. Fine og flotte på bildet og rimelige i innkjøp. Spørsmålet er hvorvidt det lønner seg i det lange løp. En barnebunad skal være sydd slik at den gir mulighet for vekst. En gutt kan begynne med langbukse som etter et år eller to er en staut knebukse. En jente kan ha to legg på stakken, eller et generøst opplegg. I liv og vest er det ekstra stoff i sidene, slik at vidden kan reguleres. Slik kan en bunad brukes av samme person i flere år, og gjerne gå i arv eller lånes ut til andre.
En bunad kjøpt hos en kleskjede mangler ofte denne muligheten, og kan kanskje ikke brukes mer enn et år.

Lønner det seg da? Det er vanskelig å svare på dette. Fruen heier på de "ordentlige" bunadene, de med stedlig tilhørighet. Men samtidig, man kan sy nytt, sy opp og ned og ut og inn på egenhånd og slipper å betale andre for jobben. Så kanskje er man rett og slett lett yrkesskadet?
Uansett, om dere velger det ene, det andre eller rett og slett kler barna i dress eller kjole i morgen - ha en strålende dag?

Queenie skal være en mini-Frue i morgen. For første gang svinger vi oss i samme type bunad. Men grensen går ved halsen. Den yngste av oss har lagt ned et klokkeklart veto mot bruk av skaut. Og Fruen husker tilbake til egen barndom og ungdom og erindrer svakt at disse skautene ikke akkurat var noe man så på med lengsel. Men om noen år, da knytter vi to skaut om morgenen 17.mai. ( forhåpentligvis)

ps. Takk for lange og fine kommentarer! Mange sier mye fornuftig ( egentlig gjør alle sammen det), så gå inn og les kommentarfeltet også. Det finnes mange flotte festdrakter til barn, og man har kikket ganske drømmende på et par stykker selv. Og de som er sydd "ordentlig" og dermed kan tilpasses et voksende barn, de er fine. Det man ikke er så begeistret for er variantene som ikke kan tilpasses. Det er det lite økonomisk å anskaffe.