Det er virkelig et hundeliv. For tiden er det mer folk ut og inn av dørene her enn hva enkelte er vant med. Den lystige håper hver gang at besøket er til henne, og lett til sinns vrikker hun seg inntil ukjente ben og snuser på nye og spennende sko og vesker.
Dessverre er hun ikke hovedattraksjonen og må stå igjen i bunnen av trappa når andre skal opp og prøve bunad. Med blanke øyne og forsiktig viftende hale står hun der, uskyldig som et lam helt til døra går igjen. Da lister hun seg opp og ligger som en potensiell dødsfelle på utsiden.
Innimellom slagene hviler hun der det måtte passe seg, i solstriper, i sofaen, på bunadskjorter ( heldigvis fruens ) eller andre myke steder.
Det ser faktisk riktig så deilig ut å være hund nå for tiden.
kremt..kremt...
SvarSlettKanskje det er sånn at den yndige frøken har lyst til å treffe den selskapssyke og kastrerte Tommy på en hundekjeks i byen? Jeg mener; siden du går for lut og liten oppmerksomhet for tiden...
Tenk at det kommer mennesker inn døren uten å bry seg om lystige LAika.
(lett hoderystende) hilsen
Tommy the Poodle
Oh, Tommy! Det vil jeg gjerne, men matmor har lagt ned midlertidig reiseforbud og holder seg stort sett innen husets fire vegger. En hundekjeks-date i slutten av neste uke derimot, det hadde vært stas!
SvarSlett