vårkvelder

Ungdommens vårkvelder i Barndommens dal...Sitte ved vinduet og se isen forsvinne litt etter litt på vannet der nede, ha alskens unnskyldninger for å komme litt ekstra sent hjem fra speidermøtene. Den første turen ut i småsko, uten stillongs i ull og fornuftige votter. Små blomster i veikanten, mopedene som futter forbi og harker frem et girskifte eller to. Forhatte fregner på nesa og drømmen om brune legger.
Endeløse kvelder uten andre planer enn å kanskje se den utvalgte helten, fnisende telefonsamtaler med venninner, eller sitte på melkerampa og utveksle hemmeligheter...
Og noen ganger savner man det, den intense livsgleden man hadde i barndommen. For selv om mnage av gledene fremdeles er der, er det likevel lenger mellom de fnisende telefonsamtalene, melkerampa er byttet ut med kaffebarer og den utvalgte er fremdeles utvalgt men ikke spennende uoppnåelig. Da er det godt å se at andre opplever vårens gleder, at de søte små nyter friheten med lyse kvelder og er travelt opptatt av å legge planer og gjøre avtaler.
Det er vemodig å se dem vokse opp og gradvis etablere et eget liv. Det er vemodig å se at de ikke alltid trenger en mamma tett inntil, og man innser at om ikke veldig mange år skal livet leves uten  barn rundt seg i hverdagen.
På slike dager er det godt at et kveldskurs blir avbrutt av en telefon hjemmefra, og at en lys stemme i andre enden bare skal si godnatt til mammaen fordi vi nesten ikke har sett hverandre hele dagen.