Her en kveld slanget vi oss i sofaen alle fire, og så filmen Kurt blir grusom. Etter dette har vi gjort som Rigmor, barnehagetanten i filmen, og fokusert på det indre.
Hver gang de søte små prøver seg på lett jamring, eller for den saks skyld, om vi voksne gjør det samme lyder det unisont fra resten av flokken du må fokusere på det indre. Du må være fornøyd med det du har.
Og sant er det, men samtidig vanskelig. For det er mye vi ønsker oss, mange drømmer som skal forfølges og ønskelister som skal revideres. Men noen ganger er det helt ok å være fornøyd med det man har. Særlig når det man har er en time egentid på kafé mens Woody og helgegjesten vandrer ørkesløst rundt på et kjøpesenter med småpenger i lommene. Det å sitte helt alene med kjøpekaffe i koppen og nyinnkjøpt bok, det kan være lykke nok i en hektisk hverdag.
Utfordringen er å fortsatt fokusere på det indre og bevare fatningen når de håpefulle kommer pilende, fylt av optimisme og har sett både det ene og det andre som definitivt ikke kan erverves for småpenger...
så herlig:) Det er bare så deilig å ha sånne gyldne øyeblikk innimellom:)
SvarSlettklem Trine:)
Den filmen tror jeg at jeg må la krapylene se. Jeg tror ikke de er klar over at det finnes noe indre. Det det finnes hyggelige ting som ikke kan kjøpes. Er det ikke rart at en kafe på et kjøpesenter kan være det triveligste stedet i verden?
SvarSlettTrine: Veldig viktig, og veldig sjelden
SvarSlettHilde: Den er veldig morsom. Vi fokuserer stadig vekk på det indre vi, etter å ha sett den. Og ja, det er litt rart. Men samtidig, når man først har fått kapret et bord er det bare å sitte, og sitte og sitte...For min del kunne bordet godt vært et helt annet sted enn inne på et senter, men det er en ok måte å være ungguttvakt på ( gud forby om jeg skulle kalle det barnevakt)