kortversjonen

Innimellom føler man seg som en klisjé...Det var greit å være i tredveårene, ha grånende hår og sy bunader. Men nå, når man har kommet litt lenger inn i fjerde tiår ble det plutselig litt vel gammelmodig det hele. I dag var det derfor slutt på å ta sak og saks i egne hender. Time ble bestilt, ingen barn ble syke og nervene var sånn noenlunde under kontroll.

Fire års sparing ligger i en søppelbøtte og Fruen stryker seg over nakken og gliser som den lille snille ulven hver gang hun passerer et speil. Frisøren var heldigvis udelt positiv til gråmelert Frue, og Queenie må derfor innse at det slaget er tapt. Dessverre har hun nå oppdaget at mors tatovering har falmet og trenger oppfriskning.

Søndag kveld:
Det er fantastisk å være kortklippet igjen. Men behovet for skjerf har vært uvant stort de siste dagene, det er på merkelig vis blitt så bart i nakken...Likevel, det å våkne uten munnen full av hår oppveier kalde ører.