Lave skuldre, høye tær

Uff da, har man skapt inntrykk av å være et luksusdyr som med beina trygt plantet på sofabordet gasser seg med tv-serier på boks mens andre må jobbe og slite for det daglige brød?
Virkeligheten er ikke akkurat slik. Eller jo, om noen titter inn stuevinduene ville det visst sett slik ut. Men ta en titt på de viftende Fruehendene, de er ikke aktivisert med bretting av konfektpapir. De strikker. Maske etter maske føyer seg sammen og skal etter hvert bli en kjole. Det er tungt å strikke store plagg, og med en gang Fruen tenker tanken om at dette er jammen tungt og jeg håper armene holder, så kjenner man ganske riktig at armene begynner å knirke og at nakken strammer seg.
Da setter Fruen med verdens beste samvittighet på en dvd. Med en gang kjenningsmelodien til Mad Men ljomer ut i stua senker skuldrene seg, pusten blir roligere og all energi man har brukt på å slappe av ( uten særlig hell) kan brukes på strikkingen.
I mange jobbsammenhenger er avslapning og arbeidsstilling viktig. Noen ganger er det å sitte med beina høyt og skuldrene lavt helt riktig. Slappe av, la roen senke seg og tankene fly.
Men om telefonen skulle ringe mens man sitter klistret med strikketøy og tv, så dempes lyden. Det får da være måte på å virke useriøs...