om tid og flid

Når skal man egentlig finne tid til å utføre alle disse kreative innfall og ideer som med jevnemellomrom  dukker opp? Det er så mye man kan lage, men det er en utfordring å få gjort det.
Den tid man var diskenspringer ble togturen til og fra Tigerstaden brukt til strikking ( eller lesing), en mulighet som forsvant sammen med fast inntekt og daglig sminke...
Nå som arbeidsplassen er innenfor husets fire vegger, burde man selvsagt få frigjort masse tid til egne prosjekt. Eller er det ikke sånn?
Å jobbe hjemme byr på visse utfordringer, deriblant den at man aldri lar noe ligge igjen på jobb. Om det mangler et par sting her, en knapp der eller om en blomst skulle vært brodert er det lett å ta fram dette etter middag. I travle perioder  er dette ok, men her har det blitt en uvane. En uvane som stjeler av tiden man kunne brukt til egne prosjekt, alene eller sammen med de søte små.
I jakten på den tapte tid har Fruen nå innført arbeidsnekt på kveldstid. Heller enn å hale fram en bunadsdel eller annen jobb, skal tiden brukes til egne prosjekt. Enten noe de søte små ønsker seg, noe de tror de trenger eller noe annet man har lyst til å lage. For tiden hekles det. Hvorvidt disse maskene har et navn og om de i det hele tatt er godkjent som heklemasker vet man slettes ikke. Men det ser i det minste bra ut på avstand. Og garnet er fint, bambusgarn fra Junaiten.
Når garnlageret nærmer seg slutten kan man forflytte seg over til avdelingen for perler og fjas. Det gleder vi oss til.