bambus eller ull?

Man skal møte nyheter og utfordringer med et åpent sinn. Det er viktig og riktig. Om man ikke gjør det risikerer man å ende opp som en surpomp uten evne eller vilje til fornyelse.
Derfor må man til tross for en viss forkjærlighet for ullgarn, noen ganger prøve andre garnkvaliteter. Og det er lett å la seg friste, av silke, velour, bambus og spennende blandingsgarn. Derfor har Fruen endt opp med et tredelt garnlager:
1. Ullgarn, både norsk og utenlandsk, gjerne ispedd litt silke eller andre naturmaterialer
2. Bomullsgarn, som man hele tiden tror man skal hekle noe av men som mest sannsynlig havner på en sfo-base i nærmiljøet
3. Lekkert garn som man ikke vet helt hva man skal bruke til, men som lå innbydende plassert i hyller og kurver i diverse butikker.

I snart to år har sistnevnte kasse inneholdt to bunter bambusgarn fra Junaiten. Lekkert, melert og fargerikt. En bunt i rosa og en i blåturkis, for det går jo ikke an å kjøpe to like som man faktisk kunne laget noe vettugt av...Den rosa bunten har blitt omdannet til et heklet sjal, og Fruen tror hun er ferdig. Det er litt garn igjen, slik at man kan lage noen rader til, men akkurat nå er man rett og slett lei og vil over til nye håndarbeid.
Så, hva skal man si om bambusgarn?
Det er blankt, det er pent, det er sterkt , det er miljøvennlig. Men Fruen savner den elastikken som ullgarnet har, for i likhet med bomullsgarn er det , ikke stivt, men lite føyelig.
Sist vinter fikk Høvdingen en lue i soyagarn. Den satt som et skudd helt til den ble våt. Da vokste den og antok uante dimensjoner. Fruen lurer på om bambusgarnet har noe av det samme?
For å finne ut det kan kanskje resten av garnet brukes til å strikke et par pulsvanter. Det er et passe testprosjekt for å bli kjent med garnets kvaliteter og evnen til å strekke seg ( og anta opprinnelig form igjen) .