En passe mengde hjelp

Det var slik i oppveksten at når Fruen stod fast i et av matematikkens mysterier  trådte Storesøster hjelpende til med sin tre år eldre ekspertise, sin matematiske hjerne og sin glede over å formidle den kunnskapen hun hadde. Det endte som oftest med ville beskyldninger fra lillesøster om overkjøring og briefing med hva Storesøster kunne. For det er ikke alltid så lett å ta imot hjelp når den andre er så uendelig mye flinkere og bobler over av alskens løsninger som for noen fortoner seg enkle og selvsagte men som bare blir virrvarr i en annens hjerne.
Noen ganger lurer Fruen på om de søte små har det slik når hun plasserer dem foran broderirammer, med strikkepinner eller syutstyr. Kanskje blir det for lite tid til å prøve og feile på egen hånd når mamma står klar med sine råd og tips og forenklende metoder? For selvsagt er det fint å lære tidsbesparende måter å jobbe på, men for å ha glede av disse metodene må man først beherske grunnteknikkene.
Med dette i tankene klarte Fruen å holde seg på passe avstand da Queenie etter forrige ukes juleverksted erklærte at nå, nå skulle hun sy en bamse.
Frøkna ble utstyrt med saks, penn,filt og sysaker. I løpet av kort tid så en bamse dagens lys, nesten uten hjelp av mamma. Og selv om det kanskje kunne vært valgt enkelte andre løsninger så ble det Queenies produkt, hennes sting og hennes tanker. Dermed er alle fornøyde, Queenie planlegger produksjon av bamseklær i juleferien og Fruen ser for seg innføring i grunnleggende broderiteknikker.
Antagelig er bamseklær det lureste...