Det går mest i svart kaffe her i huset. Når det drikkes te er enten Fruen syk, eller Woody tar initiativ til hyggestund i sofaen. Han har vokst opp med indiske naboer og har drukket te med melk og krydder siden han var en neve stor.
Gutten er ikke videre begeistret for Fruens rosa Amerikakopper, men Obamakrus med glorete glorietrykk gjør seg ikke like godt sammen med små blondebrikker.
Mor i Barndommens dal var slik som Fruen, hun drakk kaffe morgen, middag og kveld. Men så var det plutselig slutt. Hun er nå innbitt tedrikker og blir dårlig av kaffe. Man minnes at mor var relativt gammel da denne endringen inntraff, men ved nærmere ettertanke må hun være omtrent på den alder man selv er nå... Det er litt ugreit det der, opplevelser og forandringer man forbinder med foreldrenes langt fremskredne alder er plutselig en del av egen hverdag.
Hehehe, er det ikke snodig, det derre - når man innser at alder er realtivt :) og at plutselig har man de samme behov og gleder og sorger som voksne mennesker har ..! Til og med gamle mennesker, også - jeg er tidvis en gammelmodig pike :) God helg! Klem :)
SvarSlettFru Storlien, du skriver så vakkert at det gang på gang gir meg tårer i øynene, selv om det er kaffekopper eller en strikkeoppskrift du har skrevet om. Måten du formulerer deg på, er en dikter verdig!
SvarSlettGod lørdag! :)
Embla: Jeg er nok også en gammel sjel, men folk må da ha blitt gamle tidligere før i tiden?
SvarSlettFruPerez: takk! kanskje jeg blir en dikter en gang, hvem vet.