Fra ungdommen

Det var langt mellom sommerjobbene i Barndommens dal, og de fleste av oss endte enten som jordbærplukkere i mer sentrale strøk eller som sommerhjelp på diverse fjellstuer. Fruen var av de som jobbet på fjellstue, og sommeren for tyve år siden stod hun en sommerdag og støvsuget spisesalen da en kjekk unggutt i blå og gul kjeledress åpnet døra, travet bort til resepsjonen og spurte om noen av gjestene hadde problem med bil. Denne dagen var det ingen akutte bilproblem, og naf-en forsvant ut og fortsatte sin ferd nedover dalen.
Fruen syntes dette var en strålende nyvinning - tenk, en ambulerende bilmekaniker. Man ble ledd loddrett ut ettersom dette tilbudet hadde eksistert i "alle år", men for den unge Fruen var dette en aha-opplevelse og man brukte tid og energi på å få Storesøster i resepsjonen til å legge an på dette prakteksemplar av en bygutt. Dessverre, eller heldigvis, var hun totalt uinteressert og mente at Fruen selv kunne gjøre sine hoser grønne.
Ettersom Fruen syntes unggutten var i eldste laget ble ikke det noe av den sommeren man var tyve år, sjenert og langhåret. Sommeren etter stilte man til tjeneste i samme spisesal, kortklippet og tatovert. Da samme unggutt i samme kjeledress ankom fjellstua mente kokkene at dette var noe å satse på for den noe eldre og atskillig tøffere Fruen, og siden kokker har en voldsom autoritet kastet Fruen seg inn i kampen om naf-ens oppmerksomhet. Det tok mange lange uker, atskillige kaffekopper, et sterkt fingert motorhavari og diverse saktedanser på andre siden av fjellet, men det gikk bra til slutt.
 Nå er det ikke lenger fast veipatrulje nedover dalen, men hva gjør vel det når man har giftet seg med en av dem?