lørdag 31. juli 2010
Sommerblomster
Når det regner på presten drypper det på klokkeren. Og når gode venner skal flytte kan man alltids være heldig og få forært et par-tre kjoler fra tidligere tiår.
fredag 30. juli 2010
mens noen svinger seg
Mens Høvdingen, Fruen og de søte små har feriert i det store utland har lystige Laika oppholdt seg på egnet hotell. Det er i den anledning interessant og tankevekkende å se hvor sterkt Woody og Queenie savner dyret, og hvor intenst de skulle ønske at hotellet var utstyrt med web-kamera slik at man daglig kan følge hundens gjøren og laden sammen med de andre firbente feriegjestene. Nå er Høvdingen avsted og henter den lystige mens vi andre er aktivisert med utpakking, vasking av klær og sortering av feriebilder og ferieminner.
Det aner Fruen at når gjensynsgleden har gitt seg i løpet av formiddagen i morgen vil man være tilbake til det vanlige opplegget med laber lyst til hundelufting og andre hverdagsaktiviteter.
Og selv om man selv savner dyret og gleder seg til å se henne danse rundt på bakbena så har man fars opplevelse sterkt i minnet; Barndommens hunder oppholdt seg sjelden på kennel som det het den gangen, men en av dem ble en gang plassert i fjorten dager. Ved henting snudde hun overlegent halen til far og krøp om mulig enda nærmere komfyren på kenneleierens kjøkken. Luksusdyret som forøvrig aldri utmerket seg som noen førsteklasses gjeterhund hadde grått og ult den første natten slik at hun ble hentet inn. Og ingen dame med respekt for livets goder ville vel bytte kjøkkenlivets gleder mot en hverdag med såre labber og intens innhenting av forfløyne reinsdyr... Fruen mistenker at far et kort sekund vurderte å la bikkja bli igjen som kosegris, men ettersom en halvgod gjeterhund er bedre enn ingen gjeterhund ble hun geleidet ut til ventende bil. Hvordan den lystige reagerer på å se Høvdingen vil tiden vise, men for henne er vel valget enklere - sove her eller sove der...
søndag 25. juli 2010
Barndommens somre
Gjennomsnittlig badetemperatur i Barndommens dal var ca 15 grader. Det innebar mest soling og lite bading, og all svømmeopplæring foregikk i basseng. Lykken var derfor stor når vi hver sommer kunne reise på besøk til vevtanten i mer sentrale strøk, hvor det fantes saltvann med temperatur også voksne ville bade i, sommeråpen butikk med fristende karameller og en liten dynge med stein bak onkels verksted hvor man kunne finne fine steiner.
Og så kom man på skolen om høsten og fortalte om kule fettere, lokalradio og andre eksotiske innslag som Barndommens dal manglet.
Det er i et hele tatt fint det å kunne reise litt hit og dit og oppleve noe annet når det er sommer og ferie, og så er det sannelig fint å komme hjem og fordøye inntrykk sånn litt etter litt.
Og så kom man på skolen om høsten og fortalte om kule fettere, lokalradio og andre eksotiske innslag som Barndommens dal manglet.
Det er i et hele tatt fint det å kunne reise litt hit og dit og oppleve noe annet når det er sommer og ferie, og så er det sannelig fint å komme hjem og fordøye inntrykk sånn litt etter litt.
torsdag 15. juli 2010
Tiddelibom
Kanskje er vi her
kanskje er vi der
kanskje har vi nye klær
og solvarme tær
Kanskje har vi regnvått hår
og fjellstøle lår
Kanskje skriver vi her,
eller leser litt der
en ting er sikkert;
det er sol,
det skal skrives nynorsk,
bøker skal leses,
glidelåser skiftes
og planer skal legges for en strålende sommer og høst!
tirsdag 13. juli 2010
jakten på feriejobb
Det er sommer og strikketid. Siden Woodys Mariusgenser ble ferdig i begynnelsen av mai har strikkepinnene fått hvile uvant lenge. Queenie har vært vennlig nok til å bestille Mariustunika, men de 45 cm med ensfarget blått går trått og uinspirert. Nå er man i det minste tippet 40 cm, og Fruen er så lei så lei....Vi er derfor enige om å la prosjektet ligge til modning et par uker, mens noe mer sommerlig lar seg fremstille. Problemet er - hva da?
Et feriestrikketøy må oppfylle visse kriterier:
- Strikketøyet må kunne bedrives i bil, på fly og i dårlig belysning.
Dette medfører at arbeidet ikke kan være for avansert ettersom man gjerne må gå fra midt i en omgang. Det må heller ikke være for lett, det er uinspirerende.
- Strikketøyet må ikke bli for stort
Dette er spesielt viktig om man skal utenlands. Å bruke en halv koffert på å frakte lusekofte hjem etter to ukers ferie er ugreit!
- Strikketøyet må heller ikke være for lite
Det er dårlig planlegging å gå tom for arbeid på flyturen til feriested. Dette kan også føre til mulige spontananskaffelser av garn....
- Garnet må ikke klø, ei heller må garnet loe.
Dette er spesielt viktig når man skal til solrike områder. Mohairgarn og sololje er en dårlig match
Kvelden skal brukes til å lage koblinger mellom garnlager og strikkeblader. Og om ikke det nytter kan man alltids pakke ned et par broderingsklare mansjetter.
Et feriestrikketøy må oppfylle visse kriterier:
- Strikketøyet må kunne bedrives i bil, på fly og i dårlig belysning.
Dette medfører at arbeidet ikke kan være for avansert ettersom man gjerne må gå fra midt i en omgang. Det må heller ikke være for lett, det er uinspirerende.
- Strikketøyet må ikke bli for stort
Dette er spesielt viktig om man skal utenlands. Å bruke en halv koffert på å frakte lusekofte hjem etter to ukers ferie er ugreit!
- Strikketøyet må heller ikke være for lite
Det er dårlig planlegging å gå tom for arbeid på flyturen til feriested. Dette kan også føre til mulige spontananskaffelser av garn....
- Garnet må ikke klø, ei heller må garnet loe.
Dette er spesielt viktig når man skal til solrike områder. Mohairgarn og sololje er en dårlig match
Kvelden skal brukes til å lage koblinger mellom garnlager og strikkeblader. Og om ikke det nytter kan man alltids pakke ned et par broderingsklare mansjetter.
mandag 12. juli 2010
Hvordan fingere et havari?
Når man skal legge an på en ambulerende bilmekaniker er det selvsagt en fordel å ha sertifikat og en minimal kjennskap til bil. For en Frue som på den tid ikke hadde sertifikat, ikke ønsket seg sertifikat og gjenkjente biler ved hjelp av farge og nummerskilt kunne løpet føles kjørt allerede før start.
Heldigvis kunne man ty til servering av kaffe, vise til gjestenes biler eller, ved hjelp av venninne fingere et aldri så lite havari...
Hun var velsignet med fingernem far og nyoppusset men gammel bil av sjelden type. For å unngå mulige biltyverier ved parkering i mer sentrale strøk hadde hun en plastslange liggende i bilen, og kunne i utrygge områder bytte ut en ledning i bilen med denne slangen. Dette ville resultere i en bil som ikke gikk, men uten at årsaken ville være synlig for andre.
Fulle av ungdommelig pågangsmot kjørte vi til nærmeste snøfonn, parkerte i veikanten, koblet om og plantet norske flagg ved bilen for oppmerksomhet og la oss nysmurte til steking og ventet på den ambulerende. Det varte og det rakk, vi snakket med opptil flere bilukyndige mannlige turister, men omsider dukket han opp. Vi forklarte saken; bilen startet ikke. Helten åpnet panser, klemte på ledning/plaststump, og spurte med et infamt flir om det ikke hadde vært en idé å bruke ledninger istedenfor tomme plaststumper.
Så om det virket? Kanskje ikke...men den som intet våger intet vinner.
Heldigvis kunne man ty til servering av kaffe, vise til gjestenes biler eller, ved hjelp av venninne fingere et aldri så lite havari...
Hun var velsignet med fingernem far og nyoppusset men gammel bil av sjelden type. For å unngå mulige biltyverier ved parkering i mer sentrale strøk hadde hun en plastslange liggende i bilen, og kunne i utrygge områder bytte ut en ledning i bilen med denne slangen. Dette ville resultere i en bil som ikke gikk, men uten at årsaken ville være synlig for andre.
Fulle av ungdommelig pågangsmot kjørte vi til nærmeste snøfonn, parkerte i veikanten, koblet om og plantet norske flagg ved bilen for oppmerksomhet og la oss nysmurte til steking og ventet på den ambulerende. Det varte og det rakk, vi snakket med opptil flere bilukyndige mannlige turister, men omsider dukket han opp. Vi forklarte saken; bilen startet ikke. Helten åpnet panser, klemte på ledning/plaststump, og spurte med et infamt flir om det ikke hadde vært en idé å bruke ledninger istedenfor tomme plaststumper.
Så om det virket? Kanskje ikke...men den som intet våger intet vinner.
fredag 9. juli 2010
Fra ungdommen
Det var langt mellom sommerjobbene i Barndommens dal, og de fleste av oss endte enten som jordbærplukkere i mer sentrale strøk eller som sommerhjelp på diverse fjellstuer. Fruen var av de som jobbet på fjellstue, og sommeren for tyve år siden stod hun en sommerdag og støvsuget spisesalen da en kjekk unggutt i blå og gul kjeledress åpnet døra, travet bort til resepsjonen og spurte om noen av gjestene hadde problem med bil. Denne dagen var det ingen akutte bilproblem, og naf-en forsvant ut og fortsatte sin ferd nedover dalen.
Fruen syntes dette var en strålende nyvinning - tenk, en ambulerende bilmekaniker. Man ble ledd loddrett ut ettersom dette tilbudet hadde eksistert i "alle år", men for den unge Fruen var dette en aha-opplevelse og man brukte tid og energi på å få Storesøster i resepsjonen til å legge an på dette prakteksemplar av en bygutt. Dessverre, eller heldigvis, var hun totalt uinteressert og mente at Fruen selv kunne gjøre sine hoser grønne.
Ettersom Fruen syntes unggutten var i eldste laget ble ikke det noe av den sommeren man var tyve år, sjenert og langhåret. Sommeren etter stilte man til tjeneste i samme spisesal, kortklippet og tatovert. Da samme unggutt i samme kjeledress ankom fjellstua mente kokkene at dette var noe å satse på for den noe eldre og atskillig tøffere Fruen, og siden kokker har en voldsom autoritet kastet Fruen seg inn i kampen om naf-ens oppmerksomhet. Det tok mange lange uker, atskillige kaffekopper, et sterkt fingert motorhavari og diverse saktedanser på andre siden av fjellet, men det gikk bra til slutt.
Nå er det ikke lenger fast veipatrulje nedover dalen, men hva gjør vel det når man har giftet seg med en av dem?
Fruen syntes dette var en strålende nyvinning - tenk, en ambulerende bilmekaniker. Man ble ledd loddrett ut ettersom dette tilbudet hadde eksistert i "alle år", men for den unge Fruen var dette en aha-opplevelse og man brukte tid og energi på å få Storesøster i resepsjonen til å legge an på dette prakteksemplar av en bygutt. Dessverre, eller heldigvis, var hun totalt uinteressert og mente at Fruen selv kunne gjøre sine hoser grønne.
Ettersom Fruen syntes unggutten var i eldste laget ble ikke det noe av den sommeren man var tyve år, sjenert og langhåret. Sommeren etter stilte man til tjeneste i samme spisesal, kortklippet og tatovert. Da samme unggutt i samme kjeledress ankom fjellstua mente kokkene at dette var noe å satse på for den noe eldre og atskillig tøffere Fruen, og siden kokker har en voldsom autoritet kastet Fruen seg inn i kampen om naf-ens oppmerksomhet. Det tok mange lange uker, atskillige kaffekopper, et sterkt fingert motorhavari og diverse saktedanser på andre siden av fjellet, men det gikk bra til slutt.
Nå er det ikke lenger fast veipatrulje nedover dalen, men hva gjør vel det når man har giftet seg med en av dem?
mandag 5. juli 2010
Is, vafler og stillhet
Når vi snakker om sommerferier i Barndommens dal blir Woody lyrisk ved tanken på bringebær, jordbær og vaffelspising på frivillighetssentralen i selskap med morfar. Queenie blir lyrisk ved tanken på bokhyllene, mormors nærhet og den lokale isen. Fruen blir lettere lyrisk ved tanken på å sitte et sted i dette paradiset og nyte stillheten en god bok og et glass hvitvin. Det høres så såre enkelt, men er det gjennomførbart? Vi får se...
lørdag 3. juli 2010
Biltur
En venninne kjørte en gang Norge på tvers med to barn i baksetet. Etter noe tid fylt med ilter krangling der bak og stadig stigende temperatur innså hun at intet hjalp hverken av tomme trusler eller liflige godord. Hun svingte inn på en rasteplass, beordret barna ut av bilen og kjørte videre alene. Siden hun visste at nærmeste sving var svært kort unna, kjørte hun dit, snudde og kom tilbake.
Avkommet oppførte seg eksemplarisk på resten av turen, samt returen.
Det hender Fruen tenker på dette når hun kjører hit og dit med de søte små i baksetet...
Denne hendelsen fant sted for en del tid tilbake da både antall slemme-bukseløse-menn-i-bil og antallet biler var endel lavere.
torsdag 1. juli 2010
From America with love
Det hender man lar seg friste til litt shopping på Ebay...Utstyrt med valutakurser og kalkulator for omregning fra tommer til centimeter kan Fruen bruke små natteminutter i jakten på den ultimate sommerkjole. Denne er et slikt kupp, bare synd at selger glemte å nevne at den er completely see-through, noe som helt klart er et aldri så lite aber i hverdagen. Stasen brukes derfor med underkjole, eller i kombinasjonen underkjole og tyll underskjørt fra femtitallet.