De vestvendte skaps forbannelse

Fruens bunad ble i tidenes morgen ble sydd inn fra str. moden mormor til strykebrettformet konfirmant. Noen års ettervekst omskapte bunaden til en tvangstrøye som gjorde inntak av mat umulig, og reinsgjeterfars sterke never måtte til for å få hektene på plass. Da det etter hvert var innlysende for alle og enhver at strykebrettfasongen for evig og alltid var omskapt til en prektig vaskeball ble stasen sydd ut,  Fruen kunne atter spise og puste på 17. mai og alt var bare velstand.

For å være helt ærlig; det er flere som med hell kunne justert livvidde og overvidde på finstasen sin. Det er ikke pent hverken når bunaden er for stor eller for liten. For noen uker siden ble man kontaktet av en av disse som bruker bunad i offentlig sammenheng på nasjonaldagen. Vedkommende hadde en fin og nyrenset bunad, den var bare litt i minste laget. Litt i minste laget viste seg å være omtrent tre klesstørrelser, noe som faktisk er en del. Kunden selv mente dette var innenfor hva man kan klemme sammen, muligens med det lønnlige håp at man selv kan oppbevares i et vestvendt skap i tilstrekkelig lang tid til at buanden passer. Vi ble heldigvis enige om at en aldri så liten omsøm var på sin plass. Tross alt ville de færreste vist seg utendørs i en bukse som er tre størrelser for liten, eller en kjole som er ment å være tettsittende men som er altfor vid? Det er det samme med bunaden, den skal sitte pent.

Og moralen er som følger, om du har en bunad som slettes ikke er god å gå med, gjør noe med den nå! Ikke vent til neste maimåned, da er det fullt og ventelister overalt! Eventuelt kan du flytte bunaden fra et vestvendt skap ( der krymper de mest) til et mørkt og ekspanderende skap i den sørlige delen av hjemmet.