Det hender man har kjole- og draktsyere på bunadkurs. De syr jevnt og pent, er uslåelige på knapphull og kan alle fagordene på rams; de pikerer, lorer og krysser så lett som en plett og er uten unntak hyggelige vesener. Problemet deres oppstår når man skal sy prikkesting langs kanter, eller ekstra stikninger. Der det ene sømfaget fremelsker usynlige sting og misliker pyntestikninger, heier bunadtilvirkeren på synlige sting med stor entusiasme.
Da symaskinen ankom vårt langstrakte land på slutten av 1800-tallet ble det riktig så stas å vise at man hadde en slik vidundermaskin i huset, noe som førte til både en og to ekstra sømmer der det kunne passe seg. Dermed har to stikninger langs framkanter på enkelte liv blitt en standard, på samme måte som det på andre liv fra eldre tider har vært vanlig med sting på størrelse med et knappenålshode langs samme kanter. Noen liv vrangsyes, andre har sømmer innvendig, noen få er uforet, mens de fleste har for. Det er i det hele tatt mange skjær i sjøen, og monteringsanvisninger kan være gode retningslinjer.
En gang monterte man en bunad, typen er uvesentlig her, etter alle kunstens regler og var fornøyd selv. Det var kunden også, helt til de kom hjem og sammenlignet med bestemors som definitivt ikke var helt etter gjeldende regler og anbefalinger. Det endte med demontering og påfølgende remontering, og nå spør gjerne Fruen ved nysøm om man har flere bunader av samme type i slekta og har enkelte ganger lånt en for å se etter...
Auda! ;) Skade gjør klok!
SvarSlettEmbla: huff ja...
SvarSlett