Da man var diskenspringer i Tigerstaden og solgte bunader, garn og jærstoler med lett hjerte og variabel motivasjon, dukket til stadighet det forjettede ord mersalg opp. Ifølge ledelsen var dette alfa og omega for å få hjulene til å gå rundt, og ved salg av bunad skulle det pushes tilbehør, ved salg av garn strikkepinner og ved salg av jærstoler kunne man selge hva som helst.
Fruen kan på gode dager selge det meste, men å selge bare for å selge, det er ikke lett.
I går glimtet man imidlertid til som aldri før. Ved prøving av bunad til ungjente slang man ut sånn i forbifarten et spørsmål om ikke far i huset også skulle hatt en bunad. Og da de gikk fra systua var mannsbunaden bestilt, med levering til jul. Slikt liker vi!
Og når man snakker om mannsbunad; i diskenspringertiden hadde man et par single kollegaer, og det hendte man hadde noen mannlige bunadkunder som slettes ikke var så verst å se på. I slike situasjoner stilte gjerne Frue ledende spørsmål i kategorien Har du en kjæreste/kone/samboer som du vil stå i stil med ( ved valg av vestestoff), Er det mange bunadbrukere i familien, eller stryker du skjorta selv?
Hvis de ikke hadde noen kvinner å ta hensyn til og i tillegg strøk skjortene sine selv, kunne man lett som en sprett hente en kollega og gi en rask opplæring i måltaking, inkludert indre benlengde.
Om det ga resultat? Nei, men det var jo forsøket verdt!
Hehehe, du skal i hvert fall ha for forsøket! :D
SvarSlettRart det der - jeg sto i klesbutikk som utplassert skoleelev. Stortrivdes. Solgte attpå klær som damene likte. Men det hander om kommunikasjon - ikke fjernt fra det jeg gjør nå - selv om det er ganske langt mellom Karelia-kjoler i lokalpravda. ;)
hahaha stilig, nå fniste jeg godt her!
SvarSlettsom hjemmeværende frue med en drøss håndverkere rundt husvegga kunne man jo falle for fristelsen, men ved nærmere titt...no way...absolutely not...!hehe.
Kos deg - du har vel nok å gjøre i ukene før 17.mai...
God vår!
Du skulle ikke skrive et innlegg om hvordan du traff mannen din da? Ettersom det ikke var i butikken mener jeg.. he he:) Anne
SvarSlettHehe, fantastisk Kirsten Giftekniv-forsøk!
SvarSlettIngrid
Anita: Det er moro å stå i butikk, ihvertfall i perioder, og en fin trening i å omgås folk.
SvarSlettTone: haha, vi har noen hengende i stolper her nå, frister ikke å ta dem inn til måltaking...
Anne: Det hadde kanskje vært en ide.
Ingrid: Man kan ikke gi seg for tidlig!