Hjerteskjærende vondt

Man er visst litt sær, så når hele verden ( føles det som) oier og akker over en bok de har lest, ja da kan man rett og slett ikke lese nevnte bok. Dermed kom Fruen sent i gang med slagere som Harry Potter og Twilight, og har gått glipp av det meste av moroa med å telle ned til neste bok og våkenetter utenfor bokhandler.
Klok av skade har man derfor satt i gang med Knausgård før det blir latterlig sent, og er nå godt inni Min kamp 2.
Innerst inne hadde man jo håpet å mislike dette så sterkt at bokverket kunne omtales i sterkt ironiske ordelag, men selv om det skjærer en i hjertet må det innrømmes at Fruen knauser med stor glede. Det er en underlig kombinasjon av gjenkjennelse og lett avsky for alt denne mannen skriver om, blandet med en fascinasjon fordi man tror alt er sant samtidig som muligheten er stor for at en del slettes ikke er sant.
Noe annet som økte lesegleden, var oppdagelsen av et par kommafeil i bind 1, noe som vakte nesten like stort engasjement som det irriterende målbåndet som ødela en sesong av The Tudors for Fru petimeter...
At dette økte lesegleden høres kanskje merkelig, men det skyldes en viss skadefryd ( og muligheten for å finne flere...)
Til slutt vil man gjerne tilføye dette: Man leser videre, men for guds skyld; vi håper dette aldri,a aldri blir filmatisert...