Bunadens heimevern

Hva ville bunadpolitiet si om dette, er et vanlig spørsmål blant bunadbrukere, og oppfatningen om at Norge har et aktivt bunadpoliti er sterk. Fruen sitter med nok kunnskap om dette til å avkrefte alle myter, det finnes ikke noe offentlig organ av denne type, ingen hever lønn for å gå rundt og gneldre om skikk og uskikk blant bunadbrukere. 

Samtidig kan det ikke stikkes under en stol at selv den relativt optimistiske Fruen noen ganger lurer på om det ikke finnes, om ikke et politi, så i det minste et slags bunadens heimevern som jobber aktivt og utrettelig.

Gårsdagens samtale med en ansatt i et bunadutsalg i vårt langstrakte land er et godt eksempel på at man kan bli i tvil, her er avslutningen av en lengre parlamentering om hvorvidt man kan få en sømforklaring eller ikke.

Fruen: Jammen, jeg trenger dette. En aldri så liten monteringsanvisning, jeg vet dere har.

Butikkansatt: Det får du ikke. Har du sagt ja til å sy, må du kunne nok til å gjøre det også.

F: Beklager, kunden kom med materialene, jeg trenger bare litt mer informasjon.

B: Det får du ikke her.

F. Det synes jeg er utrolig dårlig service. Kan jeg kanskje få snakke med sjefen din ( det pleier å virke)

B: Over meg er lauget. Og jeg er i lauget. Lurte du på noe mer?

F: Eh, nei.

Og vips satt man her og var gretten i minst en time...