Påskeminne

Fast innslag på hytta i Barndommens dal; Kurer reiseradio og fars kaffekopp.
Her pleide far å sitte, med kikkert tilgjengelig, og høre på værmelding etter værmelding. Når han var på jobb satt vi der, delvis hørte vi på radio delvis fulgte vi med på aktiviteten på reingjeterhytta på den andre siden av elva. Når bilene kom tilbake dit ville far etter en viss tid komme hjem. I gjeterhytta var det innlagt vann og strøm, og noen ganger da vi hadde blitt eldre og hadde skjønt ulykken i å ha fett hår fikk vi dusje der. Et år hadde vannet frosset, og far skulle ned i brønnen for å fikse et eller annet. Siden det å ta brønnlokket helt av ville vært unødig bruk av tid, ble det bare tippet på høykant. Vi stod ved siden av og så far klatre baklengs ned i brønnen, og så lokket tippe over og lande over fingrene hans på brønnkanten. Tolv og fjorten år var vi, og sto der og så åtte fingre stikke frem fra et betonglokk.
Det går mange tanker gjennom hodet i en slik situasjon, men Storesøsters forslag om å gå etter hjelp ble nedstemt av Fruen. Lokket ble tippet opp og far ble hjulpet opp, med blodig ansikt og flate fingre.
Da han etterhvert kom til legen nede i bygda var legen mer imponert over yngstebarnets kunnskaper innen bandasjering enn over det faktum at mannen hadde kjørt en time med forslått hode og behov for fire sting i pannen...