Man savner ikke meget ved den tidligere tilværelsen som diskenspringer i Tigerstaden, men tidvis kjenner Fruen savner etter en fast månedlig utbetaling. I tillegg savner man morgenkaffe med verdens beste buntmaker. Travle mødre som vi er, er dette med å få tid til kaffe etter jobb en utopi. Vi prøvde og vi prøvde, men den ene dagen jobbet den ene mannen overtid, den andre dagen var det en seinvakt og den tredje dagen var det gjerne et sykt barn her eller der. Og slik gikk no dagan, mens vi var like kaffetørste. Det er liksom ikke helt den samme schvungen over kaffe med to-tre barn med strittende kaninører rundt oss.
Til slutt innførte vi en nær-ukentlig tradisjon - morgenkaffe. Noen fordeler skal man ha når man begynner på jobb kl 10 også...
Akkurat dette savner Fruen; det å svinge innom den vanlige kafeen, se buntmakeren sitte der med kaffe, avis og god tid og vite at minst en halvtime skal brukes på dameprat, fnising og veskefabuleringer.
Nå for tiden blir det lite kaffe med skum, men desto flere tekstmeldinger. Og om vi har flaks, og fire jobbkabaler går opp blir det vel en kaffe i løpet av mars.
Forøvrig, selv om vi ikke alltid var like imponert over sjefen - takk for at du fikk den briljante idé å ansette to kvinnelige lærlinger samtidig. Vi vet du angret på denne avgjørelsen ved enkelte anledninger, men det var da litt moro også?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar