Da Woody var liten, leste vi Påls smokk. Eller Påls bleie, til alle i huset kunne den utenat. En vinter og vår leste vi en bok om livet på bondegården,med komplett oversikt over alt av motorisert hjelpemidler man trenger på en gård. Denne boken, dårlig oversatt fra fransk, gjemte vi til slutt, i ren desperasjon. Da kunne sønnen på femti meters hold gjenkjenne en bløtgjødselspreder...
Høytlesing er hverdagshygge og helgeluksus, det er en fin måte å avverge krangling ved kveldsmaten og en god avslutning av dagen. Selv om de søte små nå leser selv hver kveld, er det fremdeles stas med høytlesing fra mamma.Da begynner vi gjerne i sofaen, og avslutter i foreldresengen, med en stk leggeklar Queenie på den ene siden, og en stk Woody som skal innom badet på den andre siden( med økt alder kommer økt verdighet og viktigheten av å være litt lenger oppe enn småkryp på syv år).
I jula leste vi Tonje Glimmerdal, og vi sier bare les, les, les! Da siste side var lest sa Woody at dette ville blitt en fin film, for han fikk så fine bilder i hodet når vi leste! Da måtte Fruen snyte seg enda en gang - det skjedde nemlig her som i de aller fleste andre virkelig gode barnebøker at Fruen måtte tørke øynene, harke og hoste litt og diskre klø seg på haka for å skjule skjelveleppe.
Hos oss var bl.a. "Den lille vampyren","Bella og Gustav" og "Månetåkedalen" veldig populær til høytlesning. Jeg leste og lo til de førstnevnte, og grøsset litt til den siste. Datteren er på jakt etter "Månetåkedalen" for å gi den til tantebarnet, men den er ikke å oppdrive. Til hennes store sorg. Boka vår ble nemlig ødelagt av vann i kjelleren.
SvarSlettJeg har ei tante som leste mye for min søster og meg da vi var små, med en enorm innlevelse som gjorde at vi lå langflate av latter, eller gjemte oss vettskremte under dyna. Uforglemmelige stunder.
Hei! Hvem har skrevet : Månetåkedalen? Hvor kan en få tak i den?
SlettHøytlesning er utrolig gøy, og så og si en plikt for alle foreldre og gjøre for barna sine synes jeg.
SvarSlettBestemor leste T-skjekjerringa for meg gang på gang da jeg var barn.
Det var det beste jeg visste for vi lo like mye begge to.
Boken Sara - akkurat passe stor.
Ble lest til den bare var filler av Mamma og Pappa.
Tantene på 6 års-klubben var rent imponert og opp i skyene begeistret for et vidunderbarn de hadde i sin midte, da jeg leste den høyt for de andre barna.
Mamma måtte få dem ned på jorden igjen ved å fortelle at jeg kunne den utenat...
Fikk 'Tonje Glimmerdal' til jul, og leste den ut i ett jafs! Maria Parr sin første bok, 'Vaffelhjarte', anbefales også på det varmeste. Gleder meg til jeg får barn selv, da skal disse bøkene leses på sengekanten.
SvarSlettTil Hanne: Sikker på at du ikke mener 'I morgentåkedalen'? Denne ble utgitt på nytt for et par år siden:
http://no.wikipedia.org/wiki/I_Morgent%C3%A5kedalen
Hanne: se kommentaren fra Sussie! jeg kjenenr ikke denen boka, men Bella og Gustav har jeg vært borti, og den lille vampyren. God barnelitteratur bør fenge oss voksne også, da er det stas å lese og senere snakke om bøkene.
SvarSlettHKH: Enig! Vi har lest mye or ungene, slik jeg er vant til fra barndommens dal. Og så snakker vi om det vi har lest, det tror jeg er omtrent like viktig!
Sussie: Vaffelhjarte er nok snart i hus. Jeg leste mye barne- og ungdomsbøker før jeg fikk barn, det er mye bra å lese!
Et innlegg jeg liker, dette her. Barn og bøker hører sammen. (Voksne og bøker også, for så vidt)
SvarSlettVi har "Påls smokk". Men den har aldri blitt noen favoritt, "Gruffalo" derimot! Og alle bøkene om "Når 2 skal...". Og en mengde andre.
Aww, den kjente skjelveleppa. Så vanskelig å skjule og av og til litt vanskelige å forklare for søte små... Bevreleppe kaller vi det her til hus og jeg må si det er vanskeligst å forklare når vi ser tv sammen (gjerne en god animasjonsfilm) og mammaens bevreleppe kommer frem 'fordi de er jo bare sååå gode'...
SvarSlettBoken du anbefaler må jeg sporenstreks sjekke ut - hun Tonje-damen har kun skrevet en altså?
Pia: åja, Gruffalo! fantastisk bok - jeg var veldig svak for rytmen i teksten.
SvarSlettAstrid: les den - Tonje er et friskt bekjentskap - vel verdt den skammelige skjelveleppa ( det må være en mammagreie det der)
Da ungene var små leste vi i filler i bøkene "Jan og Julia", som var fra min barndom. Nå leser de fremragende selv, men det er som du sier, det er mamma-lesinga som er selve rosinen i pølsa.
SvarSlettDe la ned veto mot at jeg skulle lese "Piken med svovelstikkene" i år etter fjorårets hulke-kalas på sengekanten... "Nei, da bare griner du!"