Queenie har venner og bekjente overalt. I dag på butikken hilste hun blidt til en dame med mann og lite barn. De hilste tilbake, og Fruen syntes hun også måtte smile selv om menneskene var totalt ukjente. Etterpå fortalte Queenie begeistret at det var mammaen til en liten skolevenninne, og lillesøsteren. Og Fruen, som i flere år klarte å innbille de søte små at man må være gift for å få barn følger opp med et vennlig spørsmål: Da var det kanskje pappaen som var med?
Her ser Queenie overbærende på sin urgamle mor, ruller med øynene og utbryter:
- Altså mamma, noen ganger er du for naiv altså. Selv om det er pappaen til lillesøstera så MÅ det faktisk ikke være pappaen hennes. Det må du også skjønne!
Jaja, neinei, man blir jo stadig eldre og siden man vokste opp i forrige millennium er det jo ikke så lett å henge med i svingene.
Hehe, sånn kan det gå :-) Guttungen til kjæresten min vet aldri helt hva han skal si når feks bussjåføren eller kafedamen tror at jeg er mammaen hans. Tror han synes det er litt flaut eller uhøflig å si fra. Men det er jo ikke selvfølgelig som du sier...
SvarSlettNei, det kan ikke være lett for barn det der, hva man skal svare uten å fornærme hverken deg elelr den som spør. jeg er nok ikke så langt ute på viddene som jentungen påstår, men emrker jo at oppveksten i oversiktlig miljø har preget meg.
SvarSlettHe, he! Jeg syns "dagens barn" er utrolig flinke til å vise toleranse overfor foskjellige familiemønstre, og det skal vi være glade for!!
SvarSlettHH: enig! Og barn tar jo egentlig all informasjon mye lettere enn oss voksne.
SvarSlett