Bare for å nevne det...

Først tenkte fruen å kalle dette innlegget Lykken er her og nå. Men så kom man på at dette kan minne om en reklame for et kulørt ukeblad av den mer lugubre sorten. Likevel, dette er dagens budskap. Lykken er her og nå. Fruen har tilbrakt atten år sammen med Høvdingen, og selv om livet ikke er bare gull og glitter og champagne i solnedgangen, har man det egentlig veldig bra. Høvdingen jobber mye, han er flink og pliktoppfyllende og tar godt vare på oss. Han trenger små pustehull i hverdagen, det vet fruen inderlig vel. Frustrasjonen kan imidlertid boble når man selv gjerne vil ut og svinse også. Man er forøvrig litt sår over at forbasket bronkitt/bihulebetennelse spolerte planlagt tur til Barndommens dal og russe-reunion...
Og selv om fruen ikke er frequent flyer eller har faste turer med gjengen booket i kalenderen, får man jo svingt seg litt.
Og for ordens skyld - vi har, som tidligere nevnt, verdens fineste gutt og verdens fineste jente - det er faktisk veldig hyggelig å være sammen med dem. De vokser opp. Etter hvert er de ikke små og søte lenger, og jaktmarkene vil utvides fra slagghauger og Bakugan-kort til erfaringer de ikke vil dele med sin mor. Fruen gleder seg over alle sorger og gleder og betraktninger de kommer med. Det er lykke! Og når de ikke vil snakke emd oss lenger, kan man jo leve på minnene...