Bunadpolitiet - er det meg?

Det hender man veileder litt om skikk og bruk og korrekt tilbehør til bunad, og gir råd og vink til de som spør om det. Selv når fruen påtreffer fjonge fjortiser med nettingstrømper og hallingstakk holder hun nebbet i ro, og bestemmer seg for at dette ikke er hennes problem. Tanken er at folk får spørre selv, å oppsøke ukjente menensker på gata for å lufte egne meninger, samme hvor historisk korrekte og draktmessig riktige de er, er ufint.
På den andre siden; Fruen har tidligere jobbet i en passe stor bedrift med sterkt fokus på bunad, og man har blitt utsatt for en del underlige henvendelser. Noen er allerede nevnt, en annen kommer her:
Kul kunde: Jeg har Østfoldbunad, og den har altså verdens kjedeligste skjorte. Nå har jeg tenkt å få sydd en brodert skjorte, sånn som venninnen min har. Hun har beltestakk, og de skjortene er bare såååå mye finere. Er du ikke enig? Jeg mener man må jo får lov til å tenke litt selv, og før i tiden brukte de jo det de hadde. Det derre bunadpolitiet skal bare passe seg. Jeg tror slettes ikke de kan så veldig mye i det hele tatt. Alle vet jo at alt var mye friere før. Er du ikke enig. Det ville rett og slett blitt lekkert, ikke sant?
Fruen: Du vet at jeg jobber her, dette er jobben min og utdannelsen min. Hva venter du at jeg skal svare? jeg kan jo ikke samtykke i at dette er en god ide. Hva du gjør hjemme har jeg ikke noe med, men du kan rett og slett ikke komme hit og be meg akseptere noe som går helt på tverke av mitt fag.
Kul kunde: jammen det er vel ikke så viktig. Og dessuten, dette bunadpolitiet skal jeg nok klare å overbevise!
Fruen: Nå jobber jo jeg her, og jeg er bunadtilvirker. Hvorfor i all verden er ikke jeg da bunadpoliti?
Kul kunde: Er du det?lamslått
Fruen: Jeg vet faktisk ikke, nei jeg tror ikke det. Men la oss si at jeg er det akkurat nå, og da vil jeg si en ting: du skal ikke ha beltestakkskjorte til din bunad. Det er galt. Og ja, jeg er en dårlig selger, så ikke ring sjefen og fortell dette!
Det kan godt hende denne kunden reiste til Telemark og bestilte en skjorte, og at hun oppfattet fruen som ei skikkelig reim. Men den sjansen valgte man å ta.
Fruen har selv blitt stoppet på gata og fått påpakning for galt forkle til bunad, men valgte rolig å vente til madamen hadde kaklet seg ferdig før hun pent presenterte seg, fortalte hva hun jobbet med og stilte et par utspekulerte spørsmål om den andres drakt ( som fruen oppfattet som mangelfull grunnet bart hode).
Bunadspolitiet er sjelden fagfolk, de er forståsegpåere som er glødende engasjert i sin egen bunad eller sitt eget draktdistrikt. Hvis man kler seg pent i bunad, dropper sesongens it-tilbehør og lar joggesko og ryggsekker vente hjemme, bør alle kunne få en riktig trivelig 17.mai uten unødig engstelse.