Fine navn

Fruen er ingen pedagog, men er glad i sine barn. Hun skjønner at de ikke alltid gidder leke sammen, og at gutter på ti og jenter på seks år har noe forskjellig aksjonsradius. Enkelte leker med dukker og arrangerer kosedyrbursdag, andre leser om presidenter og bygger Star Wars-lego. Vi er fornøyd så lenge de klarer å beholde en viss barnlig optimisme og pågangsmot, og setter pris på at leker spikket foran peisen kan være like gjeve som dyre plastkreasjoner.
Vi har den senere tiden lest og hørt mye om barns glede over rollespill, og dette har på sett og vis bare blafret gjennom hodet uten å feste seg. Men her en dag ble dette med rollespill kommentert i forbindelse med Q og venninnes ivrige lek, og da gikk det et lys opp for fruen. Rollespill er sånn vi lekte da vi var barn, ikke sant? Berit Aunli og Brit Pettersen når vi gikk på ski ( helst BP for hun var penest ), Nelly Kim og denne Nadia noe når vi klatret i trær, Anne fra Bjørkely eller andre heltinner når vi lekte med dukker? Er det ikke det som er lek? Hvorfor i all verden skal det hete rollespill? Er det for at vi stakkarene som ikke følger med i tiden og terminologien skal føle oss som sosiale utskudd fordi våre barn leker, og ikke bedriver rollespill?
ps. skrevet med forbehold om at det er noe man har misforstått...