hvem kan bli håndverker?

De fleste håndverkerne jeg kjenner er nevenyttige. I tillegg er de jevnt over ganske oppegående, noe som er en stor fordel hvis man skal drive eget firma eller være mer eller mindre ansvarlig for egen arbeidsdag. I tillegg er mange også i normalt fysisk god form, men jeg vil ikke si vi er mer rastløse enn en gjennomsnittlig nordmann.

Likevel virker det å være opplest og vedtatt at yrkesfagene passer best for de som blir rastløse, de som kjeder seg, de som ikke henger helt med i de teoretiske fagene. Og jeg lurer på hvorfor vi har endt opp med denne teorien?  Er det egentlig rabbagastene, de rastløse som passer best i håndverksfagene? Er det å være i stadig bevegelse den viktigste kvalifikasjonen forå bli en god urmaker, rørlegger eller bunadtilvirker? Eller er ønsket om å bruke hender og hode en vel så viktig kvalifikasjon?

Jeg tok mitt første svennebrev i 1995 og mitt andre i 2004. Etter det har jeg hatt en lang, variert og utviklende karriere (i mangel av bedre ord). Jeg har drevet egen systue, vært med i prøvenemnd siden 2005, deltatt i læreplanutvalg, jeg er medlem av klagenemnd og underviser på videregående skolenivå i tillegg til å holde faglig relaterte kurs for entusiaster og glade amatører. Alt dette krever evne til planlegging, evne til å sitte stille over tid og ikke minst en viss forutsetning for å holde fokus.  Egenskaper en skolerådgiver ville nikket anerkjennende til og varmt anbefalt høyere utdannelse med mulighet for master. Omtrent det som for så vidt skjedde da jeg skulle velge linje på videregående en gang på åttitallet. Problemet, for rådgiveren altså, var at jeg heller ville lære å sy. 

Nå skal jeg ikke påberope meg voldsom vilje i en alder av 16 år, så jeg tok allmennfag med helt greit karaktersnitt  og begynte deretter prompte på VG1 søm og tekstilforming. 

I dag møter jeg mange damer på pluss-minus femti år som gjerne skulle valgt annerledes. Flinke damer med høyere utdannelse og gode jobber, men som alltid har drømt om å ha et mer kreativt yrke. De ville lært å sy, blitt gullsmeder, keramikere eller snekkere, men de ble sortert som for skoleflinke og dermed sterkt anbefalt å skaffe seg en «skikkelig utdannelse». 

Jeg lurer ofte på hvordan livene deres hadde blitt om de hadde fått støtte og heiarop hvis det hadde blitt lagt til rette for at de kunne valgt yrkesfag. Og jeg lurer på hvordan rådgivingen i den norske skole og de tusen hjem er i dag. For selv om vi er enige om at Norge trenger håndverkere er jeg ikke så sikker på om norske familier synes de selv trenger håndverkere i sin midte. Det virker som det er vel og bra at ungdom velger yrkesfag, men enda bedre om det er naboens unger som tar det 

Jeg håper at alle dere som skal veilede en ungdom i valget av fremtidig yrke husker at det er den indre drivkraften som er viktig når man velger yrke, og at også de som sitter stille og gjør leksene sine kan ha gode forutsetninger for å bli håndverkere. 

hele verden i lomma

Husker du veska Hermine Grang brukte i fortellingen om Harry Potter og Malacruxene? Den lille perlepynta saken som inneholdt telt, klær og hele Hermines bibliotek? Utrolig hendig og misunnelsesverdig praktisk. Dessverre er det et fåtall forunt å ha slike magiske eiendeler, men vi andre kan i det minste trøste oss med at vi kan ha et  bibliotek i lomma. 

Det er mange år siden oppdaterte hyllemeter med leksikon var standard i norske hjem, og siden 2010 har Store norske leksikon vært tilgjengelig digitalt. Stadig flere leksikon har blitt innlemmet i SNL.no, og siste tilskudd er Bunadleksikonet som ble lagt til i 2021. Leksikonet skrives av en redaksjon i samarbeid med utallige fagansvarlige som hver har kompetanse på sine fagfelt og som både skriver nye artikler og oppdaterer eksisterende artikler. Den kontinuerlige oppdateringen er en av de store fordelene med et digitalt leksikon. Slik ble artikkel om dronning Elisabeth 2 av Storbritannia oppdatert samme dag som hun døde, og sportsresultat kommer som perler på en snor. Da Språkrådet kåret krympflasjon til fjorårets nyord tok det få dager før artikkelen var på plass slik at vi lett kunne finne ut hva dette handlet om. 

Bunadleksikonet kom først i en trebinds utgave i 2006 og så i en oppdatert ettbinds utgave i 2015. Det er fremdeles et godt oppslagsverk med mye nyttig informasjon, men nye bunader og nye valgmuligheter har kommet til siden utgivelsen. Andre bunader har gått ut av produksjon, eller forhandlere har lagt ned. Dette har ført til et behov for oppdatert kunnskap, og da leksikonet ble en del av snl.no startet arbeidet med å oppdatere. Artikler om bunader, tekstilt tilbehør, sølv og fottøy ligger nå ute og kan leses og redigeres. For noe av det beste med et digitalt leksikon er at alle kan sende inn endringsforslag. Så om du leser en artikkel og oppdager en feil eller ser at det mangler viktig informasjon eller spennende detaljer kan du klikke på lenka nederst i hjørnet og sende inn et endringsforslag. Du bør også begrunne endringsforslaget eller vise til kilde, og så blir det behandlet av fagansvarlig eller et medlem av redaksjonen. Et eksempel er artikkelen om Mossedrakta. I papirleksikonet er både varianten i ull og bomull omtalt, men i digital utgave står det også at bomullsbunaden ikke lenger er i salg. Andre bunader er oppdatert med nye valgmuligheter i vestestoff eller annet tilbehør. For heldigvis er ikke bunadene statiske, de er i utvikling og mens noen går ut av produksjon kommer andre til. Forskning og dokumentasjon gir nye valgmuligheter og ny forståelse for hvordan folkedraktene ble brukt og hvordan bunadene utvikler seg. 

Snl.no er et gratis oppslagsverk med artikler både på bokmål og nynorsk. Det er Norges største nettsted for formidling av forskning og har opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag. Det er både lange artikler om temaer som norske nasjonalparker, sammenlagtvinnere i Hoppuka og narsissisme. Men det er også artikler om gimping, agraman, skjekrok og husflid. 

Selv om vi ikke er magiske vesener, kan vi med få klikk innhente all verdens informasjon fra egen lomme. Og hvem vet, kanskje er det akkurat du som sitter med den morsomme kunnskapen som kan løfte en artikkel til å bli enda bedre?  Selv begynte jeg å jobbe som fagansvarlig for kategorier som broderi og håndarbeid i 2020 og under perioder med nedstengt samfunn og avlyste kurs har dette vært en god ekstrajobb. Da Bunadleksikonet ble innlemmet i snl.no fikk jeg hovedansvar for å oppdatere også disse artiklene. I dag skal det meste være oppdatert, men det skjer jo stadig noe nytt så jeg og de andre fagansvarlige er avhengig av gode innspill for å holde fagfeltene dagsaktuelle. Og om du likevel har noen hyllemeter med leksikon stående, fortvil ikke. Noen artikler blir aldri utdatert. I tillegg er tunge leksikonbind uovertrufne til pressing av blomster og for å få bulkete bringekluter flate igjen. Mange av de gamle bringeklutene er stivet opp med papir, og både gamle brev, avisartikler og ark fra salmebøker kan plukkes fram fra mellomrommet mellom for og perlebrodert ullstoff. Det kan være fristende å stryke med dampjern, men da går papiret i oppløsning. Da er leksikonet en god løsning. Legg bringekluten i et håndkle, plasser tre-fire bind oppå og ta tiden til hjelp.

i fint driv mot noe

Vårens kurssesong er i  full svingog jeg er godt i gang med planlegging av høsten. Før hver sesong tenker jeg at neste sesong, da skal det bli fred og ro og masser av tid til egne prosjekt. Jeg skal prioritere knallhardt, kutte reisedøgn og arbeidskvelder og ikke jobbe mer enn hver tredje helg.

Men så dukker det opp en forespørsel fra et lokallag jeg har holdt kurs hos før, eller et sted jeg aldri har vært, eller et prosjekt jeg ikke har hatt kurs i. Og så sitter jeg, om ikke i saksa, så i det minste med saksa og lager prøvelapper. Jaja, slik blir det sikkert i år også. Det er jo så morsomt å holde kurs og jeg er heldig som får møte så mange hyggelige og engasjerte kursdeltagere. Likevel hender det, med ujevne mellomrom, at jeg undres på om det er dette jeg skal drive med. Skal jeg fortsette som reisende for bunad og broderi med ukurant arbeidstid, ha en småskog av jobber som sjongleres og ustabil inntekt? Jeg har jo tross alt kommet opp i en alder hvor det snakkes om både blodtrykk og pensjon...

 

Det eneste jeg vet helt sikkert er at det ikke blir hjemmesystue i 100 %. 

alt har en historie

 

 Alt har en historie og gjennom å kjenne gjenstandens historie øker også gjenstandens verdi. Jeg snakker gjerne om tekstil kulturarv og viktigheten av å ta vare på kunnskapen som ligger i bunn. For meg er det nærliggende å ta utgangspunkt i min egen historie og mitt eget klesskap. Dette gjør jeg ikke fordi mine historier eller mine klær på noen som helst måte er unike, men fordi de er tidsbilder og noe mange kjenner seg igjen i.

Ofte får jeg historier i retur, andres minner om klær, sysaker og mødre som sydde i sene nattetimer.  Viktige minner og en erkjennelse av at mye av det vi tok som en selvfølge i oppveksten er en del av kulturarven vår.

Denne uka var jeg hos Ullensaker husflidslag og snakket om tekstil kulturarv. Jeg hadde med klær, broderier og ulike sysaker og vi hadde en fin kveld. Aller morsomst var det å møte hun som kjente igjen knappene på oldemors bluse. De kommer fra P Thorkildsens Plasticindustri som holdt til på Holmlia i Oslo. En fabrikk som faktisk eksisterer den dag i dag, men som for lengts har sluttet å lage blomsterknapper. 

Knappen ble også laget i rødt og blått, og damen gjenkjente de fordi moren hadde vært kontordame der. Det var en utrolig fin opplevelse, og sier noe om hvordan samfunnet var for ikke så veldig mange tiår siden, i en tid med atskillig færre varer å velge mellom. 

Og du - jeg har opptil flere ledige kvelder utover våren og mulighet for foredrag om både knapper, kjoler og kontursting.