januar

 Hvis jeg absolutt skulle hatt et nyttårsforsett, som jeg ikke har hatt siden forrige årtusen, burde det vært noe sånn som: Ikke utsett til februar det du kan gjøre i januar.

Tradisjonelt har kurssesongen startet i månedsskiftet januar/februar, og etter det går det ganske jevnt unna. Jeg vet det blir travelt, med kurs to - tre kvelder i uka, helgejobbing og et og annet møte på dagtid. Derfor hadde det vært taktisk lurt å klargjøre for disse kursene nå, mens det fremdeles er ganske rolig. Jeg kunne gjort alle påtegningene forrige uke, telt tråder og nåler, laget plansjer og vært ferdig med materialpakker fram til medio mars eller noe sånn i løpet av denne uka. 

Men så ble det altså ganske kaldt forrige uke. Og selv om jeg ikke står ute med linolje, white spirit og stoffbiter så er det ganske friskt i kjelleren også. Så påtegning ble utsatt til denne uka. Da kunne jeg jo telt råder forrige uke? Og laget plansjer? Ehhhh. 

Men nå, nå er stoff delt opp til påtegning, Jeg har laget liste med hva som skal til hvilket kurs og kan krysse av for stoff, tråd, nåler og plansje. Men aller først skal Ebba ut på tur. Og så skal jeg se over  presentasjonen til kveldens foredrag om kvinner, klær og kulturarv. Og så bør jeg vel ta en kaffe...

Du skal faktisk ikke se bort fra at det er bedre å vente med påtegning til i morgen. Jeg liker best å ta det fra morgenen av. Heldigvis er vi fremdeles i første halvdel av januar. 

alder ingen hindring?

 Nytt år og nye muligheter for å bli et bedre menneske. Aviser og sosiale medier flommer over av vennlige innspill om hvordan vi kan bli bedre versjoner av oss selv. Utseendemessig vel og merke. Vi kan bli lettere og smalere, få bedre hud og mer hår ( i hvert fall på hodet).  Og vi kan jobbe målbevisst for å bli yngre enn vår biologiske alder. 

For selv om fødselsattest sier 53 år skal det være mulig å få en innside som tilsier 48. Dette kan oppnås gjennom et relativt strengt kostholds - og treningsopplegg. Minimalt inntak av alkohol og om du noensinne i løpet av ungdomstiden tok en sigg eller ti på fest er antagelig løpet kjørt uansett og du har mest sannsynlig uopprettelige rynker i de indre gemakker. 

God fysisk form og en kropp som spiller på lag når du skal bøye deg for å knytte skolisser, gå trapper eller rekke bussen er bra. Men hvorfor i all verden skal den beste versjonen av meg selv absolutt være en yngre versjon av meg selv? kan vi ikke bare være fornøyd med å ha oppnådd den alderen vi har, være glade og letta over å ha kommet oss opp i femtiårene uten altfor mange skavanker og slutte å jage etter en ungdomstid som faktisk forsvant i forrige millennium? 

Samtidig som vi oppmuntres til å jakte på en evig ytre ungdom medier de samme mediene om at dagens unge sliter med dårlig selvbilde. Rekordmange unge er deprimerte. Det skyldes i en stor grad verdensbildet og klimaendringer, men hva med oss foreldre og besteforeldre og vårt ansvar? Hvis vi, som faktisk skal være de nærmeste forbildene for oppvoksende generasjoner, hele tiden uttrykker misnøye med eget utseende må jo det sette spor hos ungdommen? 

Min storesøster døde i en ulykke da hun var 27 og jeg 25 år. Kanskje har dette endret mitt syn på aldring? Min store livskrise fikk jeg da jeg fylte 28 år og ble eldre enn henne. Etter det har verken det å fylle 40 eller 50 år ført til stort mer enn takknemlighet. Det er ingen selvfølge å bli eldre. Og med tanke på dødstallene fra Gaza ser vi at det ikke er noen selvfølge å bli voksen heller. Så, hva med å kjenne på takknemligheten over å bo i et fredelig hjørne av verden? I et samfunn hvor de aller, aller fleste når skjels år og alder bør det ikke være så viktig om innvendig alder tilsier 48 mens fødselsattesten sier 53. Det er ingen som vet hva som kommer til å stå på dødsattesten uansett.

Og for å være helt ærlig? Var livet så mye bedre da vi var yngre?

Kortversjonen av 2023

 

Godt nytt år, og takk for følget gjennom 2023. Nåja, med stakkarslige 16 innlegg har jeg vel ikke vært så overveldende å følge og jeg er takknemlig for de som fortsatt klikker seg innom. 

Men, det er gjerne sånn at når det er stille her er det ikke fullt så stille i det virkelige liv. Hmm, tydeligvis litt annen vinkling enn blant de store snapchat-stjernene som legger ut snap etter snap etter snap  av det som for mange fremstår som et ganske uinspirerende liv. Dere kan slappe helt av,jeg har mer enn nok med blogg og instagram og har ingen ambisjoner om å vise mitt filterløse ansikt på snap. 

Men hva gjorde jeg i fjor siden det ble så lite tid til blogging? Skal vi ta en liten gjennomgang?

Jeg holdt kurs! Jeg sier gjerne at jeg er reisende for bunad og broderi, og i løpet av 11 måneder i fjor holdt jeg 25 kurs. De korteste varte fire timer, de lengste 36 timer. Det blir mye jobbing i helger og på kveldstid. I tillegg har jeg undervist på fire bunadsmoduler, vært gjestelærer på Hjerleid Handverksskule og på USN Rauland og holdt kurs for lærlinger i Opplæringskontoret for små og verneverdige fag. 

Mange kurs er her i Osloområdet, men jeg har også besøkt Bodø, Kristiansand , Notodden, Bergen og Øystre Slidre og Lom. Det går en del tid til å planlegge og å reise hit og dit, og det blir noen ganske kjedelige kvelder på hotell. Mange av disse kveldene bruker jeg til å lese sakspapir og forberede møter, men i fjor ble mange stille hotellkvelder brukt til å skrive, lese og finskrive manus til det som ble Barbros sysaker.

Den skulle kommet i juli, men ble av ulike årsaker forsinka ( det kan vi komme tilbake til) og kom i november. Ganske lange måneder innimellom der, og et par - tre foredrag som skulle handlet om kunnskapen om klær ble omskrevet til å handle om broderi. 

Og hjemme? Her er det i tillegg til meg; høvdingen og hunden. Elskelige Ebba har vist seg å ha et særdeles behagelig lynne og godt sovehjerte, men har også blitt riktig så turglad. Og ikke noe gjør henne så lykkelig som når de håpefulle kommer hjem. Det er hyling og piping, tripping og hopping. Vi tobeinte gleder oss selvsagt også, men holder hyling og piping på et absolutt minimum:)

Og hva skal vi finne på i år? Jeg skal holde kurs, gå av som styreleder i Norges Husflidslag, skrive mer og legge en plan for arbeidsmengden framover og hvordan jeg skal jobbe.