Nordisk draktseminar 2023

Foredrag om finske hodeplagg, islandske broderier med splittede kontursting, perlebroderte bringeduker fra Norge og svenske løslommer. Kortere innslag om draktskikk på Grønland og Færøyene, kommende utstillinger man bør få med seg og danske uglehuer. Og mye, mye mer. Kort sagt det mange vil kalle nerding. Eller, sterkt faglig engasjement.

Legg til historisk sus siden vi befant oss på hjemstedet til Snorri Sturlasson, besøk på Islands nasjonalmuseum, tur til Tingvellir, Gullfoss og Geysir ( som egentlig heter Hætta ettersom selveste geysir har gått av med pensjon og bare småskvulper for seg selv). 

Jeg har rett og slett vært så heldig at jeg fikk delta på nordisk draktseminar 2023. Arrangementet går av stabelen hvert tredje år og går på omgang mellom de nordiske landene. Sist gang var Danmark vertskap, i 2018, og kloke hoder har sikkert regnet ut at årets arrangement skulle vær ti 2021- Vel, vi trenger ikke tvære mer på utsettelser på grunn av pandemi, så jeg nøyer meg med å sitere Skipper Worse og slå fast at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Og for en opplevelse. Islendingene hadde brukt tiden godt og laget et utrolig bra opplegg. I tillegg ble vi velsigna med sol fra nærmest skyfri himmel

Selve seminaret avsluttes med festmiddag med høy hodeplaggfaktor. De aller fleste stiller i bunad eller folkedrakt og det er en fest av detaljer og historier. 

Og det aller beste er å møte andre. Både nordmenn og deltagere fra de andre nordiske landene og diskutere fag, bli inspirert og imponert over hva de jobber med og hvordan de jobber. Luksusen i å bli opplyst gjennom gode foredrag og samtalene som oppstår underveis. Nye navn, nye bekjentskap. Samarbeid og faglig nettverk er viktig.

vær og klær

 

Vi glemmer fort og etter to varme somre på fjellet regnet jeg med at suksessen skulle gjentas i år. Det viste seg jo snart at værgudene ikke var helt med på den tankegangen og det viste seg også snart at jeg måtte en liten tur hjem for å pakke med litt mer ulltøy. Og ja, det var et par episoder hvor jeg drømte ganske konkret om solfylte strender i Liguria.

Jaja. Jeg ble i hvert fall ikke solbrent i år. 

Derimot ble jeg gledelig overraska over en helt enestående blomsterprakt. Jeg kan ikke huske sist det var så mye blomster i fjellet. Og med fare for å høres ut som en Pollyanna wannabe ( det anbefales å google pollyanna hvis du ikke kjenner bøkene) så var det veldig fint å skifte fokus fra sutring over dårlig vær og våte tær til synet av fjellfiol, fjelldronning, snøsøte og alle de andre kjente og kjære blomstene som jeg en gang i forrige årtusen klistra inn i et herbarium. Fjellet er spektakulære fjellturer, tindebestigninger og 2000-metere, men det er så mye mer. Ta deg en tur i stikk motsatt retning av der alle går, gå en mer ukjent sti eller se deg ut et fjell som trenger besøk. Det er hyggelig å møte folk og slå av en prat, men jammen er det godt å traske av sted i ditt eget selskap også. Det er fint å kunne sette seg ned midt i bakken uten å ødelegge tempoetappen for de som driver med slikt eller kunne ligge langflat i lyngen uten at noen tror du har fått et illebefinnende. 

Nå er ferien over for i år, men jeg håper å få et par fjellturer i løpet av høsten ( og sol mottas med takk).