Jeg ble skikkelig glad da jeg så de fine modellene med ulik etnisk bakgrunn. De speiler dagens samfunn og viser et bredere snitt av den norske befolkningen enn hva mange tidligere billedkampanjer har gjort. Dessverre er det ikke alle som er enige og det har kommet reaksjoner på bildene, både fra privatpersoner og et politisk parti.
Jeg blir helt ute av meg når jeg møter slike holdninger og selv om jeg har mest lyst til å spyle brevene rett i do ( som jo er ganske tungvint fordi jeg da først må skrive ut e-postene) får de et svar som mer eller mindre lyder slik:
Du
stiller spørsmål ved bruken av en modell med innvandrerbakgrunn. Det
er trist å lese om en slik reaksjon på de nye bunadbildene fra Norsk Flid
Husfliden. Jeg har sett flere av bildene og er svært glad for at Husfliden nå
speiler det norske samfunnet gjennom en naturlig bruk av modeller med ulik
etnisk bakgrunn. 17.mai i år innviet stortingspresident Masud Gharahkani
sin bunad fra Eiker, og flere andre fremtredende nordmenn med innvandrerbakgrunn
bærer bunad med stolthet og for å vise at de er en del av det norske
fellesskapet. Norge er et sammensatt samfunn med mange etnisiteter, men håpet
vårt er at vi skal leve i et trygt og godt samfunn uten rasisme.
Norge er ikke en øy eller en fjelldal som er avsondret fra resten av verden. Siden vi var befolket av vikinger har vi reist ut og kommet tilbake. Dette gjenspeiles i klesskikker, matvaner og også i DNA. Folkedraktene ble inspirert av europeisk mote. Broderiteknikken smøyg finner vi også i landene rundt Sahara og åttebladsrosa er like fin i Mexico som i Selbu. Vi pynter oss med silke fra Kina og bomull fra India, men helheten oppleves som norsk.
Likevel går noen i harnisk hvis personen inni bunaden ikke ser ut slik en tradisjonell nordmann så ut for hundre år siden og argumentasjonen minner mer om nazi-Tyskland anno 1940 enn Norge i dag.
Har vi virkelig ikke kommet lenger og hvor mange generasjoner skal det ta før et menneske er vurdert som ordentlig norsk og dermed kan tillates å iføre seg bunad? Skal vi bo i et samfunn hvor mennesker med annen etnisitet kan bli spyttet etter på gata hvis de bærer bunad? Kan vi ikke heller glede oss når mennesker som har flyttet hit omfavner kulturen vår og bruker bunad, er det ikke det som er ønsket?
Hva slags samfunn skal vi la barn og barnebarn vokse opp i? Og vel så viktig, hva slags samfunn vil vi selv være en del av?
Jeg har hverken ku eller lyse krøller og blå øyne, men jeg bruker bunad likevel.
Skulle jeg heller brukt en svensk folkedrakt? Eller flyttet til Malmø?