dagens plan

 

Ifølge almanakken skulle jeg akkurat nå stått glad og fornøyd og undervist engasjerte kursdeltakere om ullbroderiets gleder.  Av årsaker som er kjent for de fleste ble det enda en frihelg. 

Jaja. På med piggsko (som bråker noe helt hinsides )og ut og gå i sola før jeg fortsetter prosjektet med å planlegge amputert kurssesong.  Jeg har vært bekymret for at jeg skal bli altfor godt vant og kutte ned på helgekursene når verden blir mer eller mindre normal igjen, men jeg tror ikke det. Selv om frihelg etter frihelg er ganske stas savner jeg å undervise.

PS. Jeg har blitt lei av at kommentarfeltet fylles med reklame for kjipe lån og varer med tvilsom helsemessig gevinst så jeg har innført godkjenning av kommentarer. Kommentarer blir lest, og så sant du ikke skal selge noe ræl blir kommentaren din godkjent. 

Grønn nummer 2

 Og så roet vi ned  - igjen.

Jeg er så lei. Men hver gang jeg har lyst til å sette meg i en snøfonn og ule kommer jeg på at det er andre som har all mulig grunn til å være end mer lei. Og da går lufta litt ut av meg. For altså, jeg har hus, jeg har kohort, jeg har kaffe og jeg har jobb. Litt mindre sosial jobb enn jeg er vant til, men likevel. Jeg har jobb. 

For tiden leser jeg noe som må være verdens tørreste bok. Dressing Constitutionally. Hierarchy, SExuality and Democrazy from our Hairstyles to our Shoes. 

Temaet, hvordan lover påvirker måten vi kler oss på, med utgangspunkt i den amerikanske grunnlovningen og diverse staters egne lover i tillegg er interessant. Men jeg kan ikke helt fri meg fra tanken om at dette kunne vært formildet på en litt mer engasjerende måte. Det kan jo ha en sammenheng med at jeg er svært uvant med å lese akademisk litteratur generelt og engelsk sådan spesielt, men her er det snirkler og svinger og innskutte bisetninger over en lav sko. 

Men - nå vet jeg  at kvinnelige besøkende i amerikanske fengsler er pålagt strenge regler for hva  de kan iføre seg og at skjørt ved slike anledninger ikke kan rekke mer enn to tommer over kneet når du sitter. BH er også påkrevet og du kan selvsagt ikke bruke gjennomsiktige topper. Regler for hvordan menn skal kle seg? Ikke-eksisterende. 

Og mye annet, som hvordan den ene loven kan toppe den andre og at ytringsfriheten er viktig og også påvirker måten vi kler oss på. Joda, smalt og sært og jeg skummer gjennom hist og her. Men også fint å bruke hjernen på litt annet enn det store spørsmålet når jeg endelig har kommet meg over dørstokken og skal ut og gå - skal jeg gå til venstre eller høyre? Motbakke først eller motbakke til slutt?

Nei, da er det bedre å brodere. Jeg har lagt grunnlaget med grønn nummer 1 og satt i gang med grønn nummer 2 og små innslag av den gule. Det nærmer seg "noe som er verdt å ta bilde av". Vi får se om det dukker opp noe dokumentasjon i løpet av uka.  Men  først - kaffe. 

sting etter sting

Og der var jeg ferdig.

 Både med forkle og biografiserien om Haakon og Maud. 

Forkleet har vært en fest å brodere med mange farger og små felt. Og min vanlige metode med å fullføre en og en farge fungerte absolutt ikke. Det tok litt tid å venne seg til det, men så kom jeg inn i en rytme med å gjøre ferdig et og et motiv på høyre og venstre side og da fikk jeg litt mer system i arbeidet igjen. 

Angående det store prosjektet med å lytte meg gjennom alle syv bind om Haakon og Maud så er jeg glad for å ha fullført og jeg har lært mye om kongefamilien, norsk og internasjonal  politikk og første halvdel av forrige århundre. Alt i alt veldig nyttig. Ville jeg gjort det igjen? Nei. 

Så, nå er jeg glad og fornøyd tilbake på et annet prosjekt, en Grafferbunad. 

Den er ikke så fotogen ennå, for jeg er gjør meg ferdig med en og en farge og det er vel begrenset hvor spennende det er å se to store flak av blå ull med blader og stilker i to nyanser av grønt? jeg kommer sterkere tilbake med bilder når det blir litt morsommere å vise. 

Og i lydbok-appen surrer og går en ny serie, Århundrets saga av Jan Guillou, som jeg har lest tidligere. Det siste bindet fikk jeg til jul, og etter å ha lest det tenkte jeg at det hadde vært fint å ta hele serien samlet. Jeg er godt i gang.

 

Okda,  jeg sier jo at fokuset skal være på rettsiden av broderiet. 

Men det skal jo være fint på vrangen også. Her synes jeg at jeg har gjort en ganske god jobb i det henseende.

Og om noen lurer hvordan det går med prosjekt vater så fikk jeg prompte en veldig vennlig e-post hvor de presiserte leveringstiden. Deretter kom det en ny e-post med et spørreskjema hvor jeg skulle krysse i vilden sky og fortelle hvor fornøyd jeg er med nettbutikken. Jeg tenker jeg venter til jeg har fått varen.

Og dere- det blir litt sporadisk oppdatering herfra. 

Det er litt begrenset hvor spennende livet er for tiden ( sikkert noen som kjenner seg igjen der)

Jeg er litt oftere innom på instagram, så du kan  alltids følge meg der hvis du likevel er på instagram.

Ikke helt i vater

Etter å ha vært gift både vel og lenge og vært kjærester noen år før det kan man gå litt tom for fjonge julegaveideer. da kan man enten ta sjansen på noe som ser lurt ut eller  be om gaveønsker. Jeg gikk for den siste løsningen og ønsket var  - et laservater. Eller er det en laservater? Som dere skjønner er dette ikke helt mitt fagfelt...

Konkret tips ble innhentet, objektet ble bestilt i nettbutikk og nettbutikken ble sporenstreks utsolgt. Det har vært en jevn og hyggelig informasjonsflyt hele veien og i dag kom den gledelige beskjeden om at varen har ankommet sentrallager og skal pakkes for forsendelse.

Hittil har jeg holdt meg tyst - for hva skal man egentlig svare på oppdateringer om at "deres innkjøp er forventet levert følgende dato"? Vel, i dag sendte jeg et hyggelig svar:

Takk for god oppdatering.

På grunn av coronavirus, hjemmekontor og stadige restriksjoner føler jeg ikke alltid at jeg er helt i vater. Jeg gleder meg derfor til å kunne sjekke dette på en mer pålitelig måte i fremtiden.

Med vennlig hilsen

Barbro T. Storlien

Hva tror dere ? får jeg svar? 

På'n igjen

 Nytt år, nye muligheter og nye restriksjoner.

Men det var litt godt å tusle inn på systua i går, hente fram et passende prosjekt for å dra i gang arbeidsåret og sette på lydboka. For tiden hører jeg på Tor Bomann-Larsens biografi om Haakon og Maud og er i gang med åttende og siste bind. Jeg gleder meg litt til å bli ferdig, for det er til tider nesten litt for detaljert ( ok, det er for detaljert for meg og jeg hadde nok skumlest et og annet avsnitt om jeg hadde hatt muligheten). Men jeg har lært enormt mye om norsk politikk, krigshistorie og selvsagt - om kongefamilien. Alt i alt - veldig bra. Og så kan du jo alltids sy på maskin når det blir for detaljert om ministere hit og dit. 

Nå gjenstår 13 timer og så må jeg finne noe nytt å fordype meg i. Jeg tipper det blir noe litt lettere fordøyelig... Kanskje en spennende krim som passer både til håndsøm og bilkjøring?

Har jeg forresten fortalt om da jeg i 2019 hadde med husets yngste på helgetur til Sverige? Vi kjørte gjennom värmlandske skoger og hvert tre og hver øde skogsvei som forsvant inn i intet minnet om diverse svenske kriminalromaner jeg hadde hørt på lydbok. Enden på visa ble at den håpefulle måtte legge bort hodetelefoner og egen musikk og holde sin lettskremte mor med selskap. Jaja. Kanskje ikke krim likevel... 

Kanskje Greven av Monte Cristo? Eller en Verdensomseiling under havet? En av disse bøkene vi fikk i forkortet barneutgave på syttitallet og som plutselig viste seg å være mye mer spennende i originalversjonen.